Her er det størst skredfare nå

Noen har hatt sin siste feriedag til helgen, andre har akkurat starten ferien sin, og det er mange som ferdes i fjellet.

I det nye skredfarevarselet varierer skredfaren mellom faregrad 2 (moderat) og faregrad 4 (stor) i hele landet.

– De fleste skiløpere omkommer i skred når skredfaren er moderat eller markert, faregrad 2 og 3, fordi snøen er relativt ustabil, samtidig som skredfaren kan være vanskelig å oppdage på grunn av mangel på direkte tegn på ustabile forhold, forteller skredekspert Steinar Bakkehøi ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Les: Slik bruker du en skredsøker!

Her er det størst skredfare

Faren er størst i vestlige fjelltrakter i Sør-Norge og i fjellområdene langs kysten av Sør-Norge til Nordland. Disse forholdene vil holde seg også torsdag og fredag, men mot helgen ventes snødekket å stabilisere seg noe.

– Fra begynnelsen av neste uke forventes noe nedbør i vestlige fjelltrakter i Sør-Norge og langs kysten fra Vestlandet til sør i Nordland som fortsatt vil holde skredfarenivået på 3 – markert, forteller Haakon Melhuus ved Meteorologisk institutt.

Fra onsdag neste uke ventes skredfaren å øke noe i Nord-Norge, men antakelig ikke over 3 –markert skredfare.

Sjekk skredfarevarsel for hele landet (gyldig fra 24. februar til 1. mars)

Egne vurderinger viktigst

Selv om det legges ut snøskredvarsler kan du ikke stole blindt på dem. Dette er grove varsler som gjelder store områder. Du har ansvar for din egen sikkerhet.

– Man må alltid gjøre lokale vurderinger. Skiløperen må alltid gjøre vurderinger for fjellsiden han står ovenfor. Varsler vi skredfare 3 kan det være lommer med skredfare 4 og steder med skredfare 1 og 2, forteller skredekspert Frode Sandersen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI).

Håper ny skredvarsling berger liv

Den europeiske skredfareskalaen

Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 som er liten skredfare til faregrad 5 som er meget stor skredfare.

Slik ser skredfareskalaen ut:

Forklaringer til skala:

Naturlige skred: Utløst uten menneskelig påvirkning
Hengretning: Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
Utsatte steder: Spesielt farlige steder

* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skyggeside) og terrengforhold).

Moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
Brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
Ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt på grunn av bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.

** Tilleggsbelastning:

Stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
Liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)

Hva skal til for å utløse snøskred?

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind og temperaturendringer.

STERKT SNØFALL: Generelt øker skredfaren ved sterkt snøfall (mer enn ca. 20 cm pr. døgn), i kombinasjon med vind eller når lufttemperaturen stiger brått.
SOL eller REGN: Skredfaren øker også når det er kraftig solinnstråling eller når det regner på snødekket.
BRATTE SKRÅNINGER som ligger i lé for vinden er mest utsatt for skred. Unngå derforbratte skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsida.

Vær også oppmerksom i mindre heng dersom du har mistanke om skredfare. Selv om overflaten virker fast og hard, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Vær ekstra varsom dersom du ser at det nylig har gått skred.

Hører du «drønn» i snødekket, er dette tegn på skredfare.