Havtåke på 1-2-3

Den kan sige inn og øydelegge dei finaste sommerdagene. Sjekk dei tre ingrediensene som må til for å danne havtåke.

Tåke over Stokkavatneti Stavanger

Tåke over Stokkavatnet i Stavanger seint i mai. Kaldt hav kjølte lufta som vart oppvarma i det fine vêret før på dagen. Med svak pålandsvind kom tåka sigande utpå ettermiddagen.

Foto: Øyvind Breivik

Finn Østebø har ein teori: Havtåke oppstår helst om våren fordi varm luft kan halde på meir vassdamp enn kald luft. Når lufta sig utover det kalde havet blir ho avkjølt og tåka legg seg. Stemmer det, spør han?

1. Kaldt hav

Ja, det er riktig. Havet er kaldast på seinvinteren. På ein fin vårdag kan lufta lett komme opp i over 15 grader.

Nær havflata blir lufta kjølt ned, vassdampen kondenserer og vi får tåke i havgapet. Denne er gjerne stabil, sidan lufta er kaldare enn den soloppvarma lufta høgare oppe.

2. “Urein” luft for å danne dråpar

Men det er ikkje nok med kaldt vatn og varm luft. Havet er vått, så vatn har vi nok av. For å danne dråpar må lufta vere fuktig nok og ikkje altfor rein.

Men kvifor må lufta vere “urein”? Dråpar treng små partiklar å vekse på, ein såkalla hygroskopisk kjerne. Havet har nok av desse og. Dråpar blir slynga opp i lufta når bølger bryt.

Om dråpane er små fordampar dei og saltet blir hengande i lufta som små partiklar. Desse trekk til seg vassdamp som raskt kan vekse til små dråpar.

Havtåke på veg inn over Skogafjellet ved Os

Havtåke på veg inn over Skogafjellet ved Os.

Foto: Øyvind Breivik

3. Pålandsvind om kvelden

Siste ingrediens er litt pålandsvind på kvelden. Det får vi gjerne når sola varmar opp bakken, for då stig lufta opp og blir erstatta med havluft. Slik vi ser på biletet øverst i saken

Er ein heldig kan ein sjå korleis tåka kjem rullande over fjella på ettermiddagen, slik eg observerte nær Os i Hordaland for litt sidan (havet er mot venstre utanfor bildekanten). Slik tåke blir kalla adveksjonståke (adveksjon tyder transport) sidan tåka kjem drivande med vinden.

300 dagar med overskya vêr på ekvator?

På Vestlandet er det ganske vanleg med havtåke på våren, men det er stader i verda som har det mye verre enn oss. Ein av grunnane til at vi, tross eit stort, kaldt hav, ikkje er altfor plaga er at det ofte bles for mye til at tåka blir liggande.

Ein annan grunn er vindretninga. Langs kysten av Peru og California er havtåke svært vanleg. Sams for desse områda er at vinden bles langs kysten på ein slik måte at kaldt og næringsrikt vatn strøymer opp av djupet. Dette gir godt fiske, men overskya vêr. San Francisco er berømt for havtåka, og i Lima i Peru er det overskya meir enn 300 dagar i året.

Golden Gate i San Francisco innhylla i tåke frå havet

Golden Gate i San Francisco innhylla i tåke frå havet. Kysten av California har oftast kaldt vatn fordi vinden kjem frå nord og skubbar vatn vekk frå kysten (jordrotasjonen gjer at vatnet blir transportert 90 grader til høgre for vinden). Dermed strøymer kaldt vatn opp frå djupet som kjøler av lufta, og San Francisco får nok ein dag med tåke.

Foto: Wikipedia