Hattifnatter samlet på høstfjellet

Tett i tett, helt stille, satt de og skuet ut over vannet. De underlige vesnene som møtte Ted Torfoss og vennene hans på tur i høyfjellet mellom Ål og Hemsedal var som hentet rett ut fra barnelitteraturen.

– Det første som slo oss var at dette var hattifnatter. Jeg har jo lest om dem for barna, i bøkene om Mummitrollet, sier Torfoss.

Vind, vann og kulde

Hattifnattene viste seg å være små istapper som vokste rundt tynne strå på bakken. Sannsynligvis var det kombinasjonen av vind og kulde som hadde laget dem, sier Torfoss.

– Det hadde blåst fukt opp fra vannet mot disse stråene, - som da hadde bygget seg opp som hattifnatter.

Figurene dekket et område på ti ganger fem meter.

– Det var som å gå på en glassplate. Vi var redde for å ødelegge, for det var så flott.

Kan verken snakke eller høre

Også i mumiverden liker hattifnattene seg ved vannet. De holder til på Hattifnattøya, og når det er tordenvær samler de seg ved en kjempegran eller et barometer. Etter tordenværet er de ladet, og farlige å berøre, ifølge wikipedia.

De små spøkelsesaktige skapningene vandrer sammen i grupper uten mål. De kan verken snakke eller høre - og akkurat det stemmer godt med Torfoss sine observasjoner.

– Da sa i hvert fall ikke stort. Jeg skal innrømme det. Det var stille og flott.

– Ikke tramp på hattifnattene

Og kanskje var det under en tilsvarende høsttur på fjellet at hattifnattene dukket opp i fantasien til mumi-forfatter Tove Jansson?

Høsten er i hvert fall tiden for spektakulære naturopplevelser, sier Torfoss som til daglig arbeider ved Meteorologisk institutt.

– I overgangen fra varmegrader til kuldegrader kan det skje ting, særlig der det er fukt.

Folk må ha øynene med seg når de er ute disse dagene, avslutter Torfoss.

– Det er viktig at man ikke bare tramper over hattifnattene, for de er ikke over alt.