En kar fra Sørlandet har sendt inn spørsmål til yr-meteorologene. Han lurer på hva påskefjæra egentlig er.
Denne uken er det yr-meteorolog Berit Hagen som svarer:
Hei, og takk for spørsmålet!
Flo og fjære, tidevannet, skyldes tiltrekningskraft på havet fra månen og sola. Siden påska er fastlagt etter månen kan man også si noe om flo og fjære i påskeuka.
Grunnen til at vi har tidevann er tiltrekningskraft fra sola og månen på havet.
Når sola og månen trekker havet i samme retning, får vi størst forskjell på flo og fjære. Dette kalles springflo og springfjære.
Dette inntrer rett etter fullmåne og nymåne. Se figur:
Oppstår mellom palmesøndag og påskesøndag
Mange husker kanskje at påskesøndag kommer på «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn» (Vårjevndøgn er vanligvis 21. mars).
Det betyr at det i løpet av dagene mellom palmesøndag og påskesøndag vil være en fullmåne med påfølgende springflo og springfjære.
Derfor er «påskefjæra» spesiell
Tiltrekningskrafta som virker på havet er avhengig av avstanden til sola og månen.
Jo nærmere sola og månen er jorda, jo større kraft virker på havet.
I påsketider, nær vårjevndøgn, er sola og månen relativt nærme jorda. Derfor blir springfjæra rundt denne tida ekstra lav.
Været virker inn på vannstanden
I tillegg til det astronomiske tidevannet virker også været inn på hvor høyt eller lavt vannet blir.
Dersom det er høytrykk for eksempel, presses vannflata ned og vannstanden blir lavere enn det som er oppgitt i tidevannstabellen
Motsatt vil et lavtrykk heve vannflata og vannstanden blir høyere enn det som står i tidevannstabellen.
Høytrykk gir lavt vann
Av og til er vi heldige og har høytrykk i påska. Da kan vi få veldig lav vannstand.
Den laveste observerte vannstanden for Harstad er 29 cm under sjøkartnull. Dette skjedde onsdag 7. april i påskeuka 1993. Da lå det et høytrykk over Nord-Norge.