Har du hørt om påskefjæra?

Den oppstår mellom palmesøndag og 1. påskedag. Slik forklarer meteorologen fenomenet.

Fjære

FJÆRE: Solen og månen påvirker havet og vannstanden slik at vi får to høyvann og to lavvann per døgn.

Foto: L'eau Bleue/flickr.com

En kar fra Sørlandet har sendt inn spørsmål til yr-meteorologene. Han lurer på hva påskefjæra egentlig er.

Denne uken er det yr-meteorolog Berit Hagen som svarer:

Hei, og takk for spørsmålet!

Flo og fjære, tidevannet, skyldes tiltrekningskraft på havet fra månen og sola. Siden påska er fastlagt etter månen kan man også si noe om flo og fjære i påskeuka.

Grunnen til at vi har tidevann er tiltrekningskraft fra sola og månen på havet.

Når sola og månen trekker havet i samme retning, får vi størst forskjell på flo og fjære. Dette kalles springflo og springfjære.

Dette inntrer rett etter fullmåne og nymåne. Se figur:

Tidevann (illustrasjon)

PÅVIRKNING: Månen og sola har tiltrekningskraft på havet. Månen påvirker mest. Springflo og -fjære inntrer ved fullmåne og nymåne (øverst). Nippflo- og fjære inntrer ved halvmåne (nederst).

Foto: Gunnar Follesø

Oppstår mellom palmesøndag og påskesøndag

Mange husker kanskje at påskesøndag kommer på «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn» (Vårjevndøgn er vanligvis 21. mars).

Det betyr at det i løpet av dagene mellom palmesøndag og påskesøndag vil være en fullmåne med påfølgende springflo og springfjære.

Derfor er «påskefjæra» spesiell

Tiltrekningskrafta som virker på havet er avhengig av avstanden til sola og månen.

Jo nærmere sola og månen er jorda, jo større kraft virker på havet.

I påsketider, nær vårjevndøgn, er sola og månen relativt nærme jorda. Derfor blir springfjæra rundt denne tida ekstra lav.

Været virker inn på vannstanden

I tillegg til det astronomiske tidevannet virker også været inn på hvor høyt eller lavt vannet blir.

Dersom det er høytrykk for eksempel, presses vannflata ned og vannstanden blir lavere enn det som er oppgitt i tidevannstabellen

Motsatt vil et lavtrykk heve vannflata og vannstanden blir høyere enn det som står i tidevannstabellen.

Høytrykk gir lavt vann

Av og til er vi heldige og har høytrykk i påska. Da kan vi få veldig lav vannstand.

Den laveste observerte vannstanden for Harstad er 29 cm under sjøkartnull. Dette skjedde onsdag 7. april i påskeuka 1993. Da lå det et høytrykk over Nord-Norge.