Har aldri før målt så tynt ozonlag

I 37 år har forskere overvåket ozonlaget fra satellitter, og i løpet av denne perioden har de aldri målt så lite ozon over Skandinavia som i februar.

Kartet over viser hvordan ozonlaget fordelte seg på den nordlige halvkule 1. mars, - en situasjon som er ganske typisk for måneden som gikk.

Det tynne, blå feltet av ozonlaget lå da godt plantet midt over oss.

– Det er akkurat som om det er et lite hull i ozonlaget over Skandinavia, sier meteorolog Tarjei Breiteig (Agder Energi) til Fædrelandsvennen som først omtalte saken. Breiteig har selv gjort beregningene som viser hvor ekstremt tynt ozonlaget har vært, basert på data fra NASA og KNMI Climate Explorer.

Fortsatt litt under normalen

Tove Svendby, forsker ved Norsk Institutt for Luftforskning, har full tillit til Breiteig sine beregninger.

– Det har vært spesielt lave ozonverdier i vinter, sier Svendby og forklarer at det hele henger sammen med en unormalt kald stratosfære og en kraftig polarvirvel. Dette gir dårlige vilkår for ozonlaget.

– Disse forholdene har forhindret at den ozonrike lufta har kommet opp i nordområdene, sier Svendby.

De siste dagene har situasjonen bedret seg, fortsetter Svendby. Nå er ozonlaget bare litt tynnere enn normalt, mens det tidligere var rundt 20 prosent under normalen.

– Tykkelsen på ozonlaget varierer mye fra dag til dag, og er nært knyttet til hvilke værforhold vi har, sier Svendby.

– Global oppvarming gir mer av dette

Hvorfor ble det så isende kaldt i stratosfæren denne vinteren, noe som igjen gav det tynne ozonlaget? Det kan høres paradoksalt ut, men global oppvarming kan være en bakenforliggende årsak, skal vi tro Svendby.

At luften i stratosfæren, altså 20-50 milometer opp, blir kaldere er ett av mange fotavtrykk som oppvarmingen har.

– Man kan ikke si ut fra ett år at det skyldes klimaendringer, men dette er noe man vil forvente mer av, som en konsekvens av klimaendringer, sier Svendby.

– Finurlige sammenhenger

Tarjei Breiteig er mer opptatt av de konkrete forholdene som har regjert sist høst og vinter. For kanskje skjedde det ting i havet i november som påvirket ozonlaget i februar?

Breiteig lister opp følgende kjede av hendelser, i baklengs rekkefølge:

• Det tynne ozonlaget gjennom vinteren skyldes ekstremt lave temperaturer i stratosfæren.
• Dette igjen skyldtes en veldig sterk polarvirvel.
• Dette igjen skyldtes mange lavtrykk mot Europa og Amerika i starten av vinteren (november). Det gir bevegelsesmengde til virvelen der oppe. Den sterke virvelen virket tilbake på været og opprettholdt den aktive lavtrykkstrafikken gjennom desember.
• Spesielle temperaturforhold i havet i høst kan ha bidratt til den aktive lavtrykkstrafikken i november.

– Været er fullt av finurlige, men skjøre og til dels spekulative, årsakssammenhenger og vekselvirkninger. Årets vinter er et veldig interessant eksempel på denne kjeden av sammenhenger, avslutter meteorologen.

• Temperatur-trøbbel: Les mer om temperaturmålinger gjort fra satellitter.
• Juni 2015: Har aldri målt høyere UV-stråling