Truls E. Moe spør:
– Eg blei nyleg fortalt at vassdamp er den største kjelda til global oppvarming. Er dette riktig? Kan ein i så fall gjere noko for å redusere «utsleppet» av vassdamp til atmosfæren?
Seniorforskar Knut-Frode Dagestad svarar:
Det stemmer at vassdamp er den drivhusgassen som bidreg til mest oppvarming av atmosfæren. Men vassdamp er likevel ikkje ein pådrivar til endringar i denne oppvarminga. Ein kan dermed ikkje påverke den globale temperaturen ved å minke eller auke utslepp av vassdamp.
- Lurer du på noko om vêr og klima? Send inn spørsmål her!
Temperaturen er sjef
Grunnen til dette er at det er temperaturen som regulerer mengda av vassdamp i atmosfæren, og ikkje omvendt. Vatn har mange interessante eigenskapar, og mellom anna er det sterkt temperaturavhengig kor mykje vatn lufta kan innehalde.
Ved null grader celsius kan ein kubikkmeter luft maksimalt innehalde fem gram (ei teskei) med vassmolekyl, medan ved 15 grader kan vi ha opp til 13 gram (to og ei halv teskei) vatn i lufta.
Skil seg frå andre drivhusgassar
Så lenge lufta inneheld mindre enn det maksimale, vil den ta til seg fukt ved fordamping frå hav og bakken. Tilfører vi meir vassdamp enn det maksimale, vil vatnet kondensere som dropar (tåke/skyer), og vil omsider falle ut som regn. Målingar og utrekningar viser at eit vassmolekyl fyk rundt i atmosfæren i berre fem til åtte dagar i gjennomsnitt, før det fell ut som nedbør.
Dette er svært ulikt frå andre drivhusgassar. Eit metan-molekyl (CH4) fyk rundt i lufta i gjennomsnitt i cirka ti år før det fell ut, medan eit karbondioksid-molekyl (CO₂) kan vere i atmosfæren i over hundre år, før det bli teke opp i vegetasjon eller i havet via fotosyntese.
Dess varmare jord, dess meir vassdamp kan atmosfæren ta opp
Vassdamp er derimot svært viktig for endringar i temperatur via det som blir kalla ei «positiv tilbakekoplings-mekanisme». Dersom gjennomsnittstemperaturen stig, grunna auke av andre drivhusgassar, eller av andre årsaker, så vil atmosfæren kunne ta opp meir vassdamp.
Utrekningar syner at ei auke i temperaturen på ei grad vil føre til ei auke i mengda vassdamp i atmosfæren, som i neste omgang vil medføre ytterlegare ei til to grader oppvarming. Tilsvarande vil ei nedkjøling føre til mindre vassdamp, som igjen vil forsterke nedkjølinga.
Desse utrekningane tek også omsyn til andre faktorar, som til dømes at meir vassdamp også fører til meir skyer, som igjen reduserer solinnstrålinga. Det er døme på ei negativ tilbakekoplings-mekanisme, som vil dempe ei eventuell oppvarming eller nedkjøling.
- Sjå alle «Spør meteorologen»-sakene her!