«Det er muligheter for snøbyger og pålandsvind,» sier meteorologen. Yr-bruker Kjetil lurer på hva det egentlig betyr.
Pålandsvind er en felles benevnelse på alle vindretninger der man har vind fra havet til land. Sjøbris er én type pålandsvind.
Men mest vanlig er pålandsvind i forbindelse med store lavtrykk, sommer som vinter.
- Har du værspørsmål? Send dem til yr-meteorologene!
- Hvilket vær gir vindretningene?
Sjøbris = pålandsvind på sommeren
Sjøbris oppstår på sommeren når sola varmer opp landjorda.
Når landjorda varmes opp stiger lufta over bakken til værs. For å kompensere dette blir sjøluft dratt inn over land.
Sjøbrisen varer ikke spesielt lenge og påvirker ikke været i så stor grad som pålandsvind forårsaket av store lavtrykk.
Sjøbris som forklart på denne figuren gir pålandsvind ved bakken. Sjøbris er først og fremst et sommerfenomen.
Foto: MetlexPålandsvind gir skyer og nedbør
Pålandsvind forårsaket av større lavtrykk, slik som her for Nord-Norge, gir ofte grått vær med skyer og nedbør. (Dette er et prognosekart. Blå linjer: linjer for likt trykk (isobarer), svarte piler: vind, farget: nedbør, L indikerer lavtrykksenteret)
På Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge gir vestlige vindretninger pålandsvind. Da samles fuktig luft fra havet opp over land og danner skyer og nedbør.
Derfor er vestlig, sørvestlig og nordvestlig vindretning ofte forbundet med dårlig vær i disse landsdelene.
Fralandsvind gir tørt og fint vær
Fralandsvind er det motsatte av pålandsvind. Da har man vind fra land ut over havet. I motsetning til pålandsvind gir fralandsvind ofte tørt og fint vær.
Pålandsvind og fralandsvind er derfor ord vi meteorologer bruker for å gi et hint om hvordan været blir.
