Forstå klimabegrepene

Ekvivalenter, kvoter og Kyoto? Hva betyr ordene i klimadebatten?

Storm
Foto: NRK
Publisert 24.09.2007, kl. 13.20
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 24.09.2007, kl. 13.20

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Her er ordforklaringer på noen vanlige begreper i debatten om klimapolitikk.

Naturvitenskapelige leksikon om klima og vær:

  • Bjerknessenterets klimaleksikon
  • Meteorologileksikon
  • Espere klimaleksikon (Cicero)  

 NRK.no/yr.no har også mye stoff om vær og klimaendringer:

  • Animasjoner: Lær om klima  
  • Artikler: Viten om vær og klima  
  • Nyheter: MER OM: Klima

Hvor kan du kutte dine utslipp? Prøv vår klimakalkulator:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Klimapolitisk ordliste

CO2-avgift er en avgift til staten for som pålegges noen typer virksomheter som slipper ut karbondioksid. Mens for eksempel biltrafikk og oljevirksomhet offshore betaler CO2-avgift, er store deler av fastlandsindustrien fritatt av hensyn til konkurranse med utlandet. Avgiften ble innført i 1991. 

  • Les mer: Miljøstatus i Norge

CO2-ekvivalent er en term som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2. Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 21 ganger sterkere enn Co2. Enhetene i klimaregnskapet er CO2-ekvivalenter, dermed må utslipp av metan her ganges med 21.

CO2-kvote se klimakvote.

EUs kvotedirektiv ble vedtatt i 2003, og omhandler handel med kvoter for klimagassutslipp i EU. I 2005 ble det vedtatt et system for kvotehandel. Det er meningen at Norge skal knytte seg til direktivet i 2008 gjennom EØS-avtalen.

  • Les mer: Miljøverndepartementet om EUs kvotedirektiv

FNs klimapanel (IPCC) består av forskere fra mange land som vurderer og sammenfatter det faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken

  • Les mer: SFT om FNs klimapanel

Global Warming Potential (GWP) - globalt oppvarmningspotensiale. CO2 har en GWP på 1.

  • Les mer: Miljøstatus i Norge om globalt oppvarmingspotensiale

Hovedrapporten fra FNs Klimapanel i 2007 ble lagt fram i februar. Dette er FNs fjerde rapport om klimaendringer, og den slår fast at naturlige klimapåvirkninger ikke alene kan forklare den globale oppvarmingen som har skjedd de siste 50 årene.

  • Les mer: Miljøstatus i Norge om hovedrapporten fra FNs klimapanel

IPCC se FNs klimapanel.

Klimabillett: Flypassasjer kan gå inn på ulike nettsider betale det CO2-utslippene vil koste for den strekningen de skal fly, pengene som betales inn brukes til klimaprosjekter i u-land.

Klimakonvensjonen er FNs rammekonvensjon om klimaendringer, undertegnet i 1992 på FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro. Målet for konvensjonen er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som ikke vil skape skadelige klimaendringer. Kytoprotokollen er en konkretisering av dette målet.

  • Les mer: UNFCCC - klimakonvensjonen

Klimakvote er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.

Klimakvoteloven har som formål at utslippene av klimagasser begrenses på en kostnadseffektiv måte gjennom et system med kvoteplikt for utslipp av CO2 og fritt omsettelige utslippskvoter. Loven forvaltes av Kongen og Miljøverndepartementet. Lovteksten til Klimakvoteloven

  • Les mer: SFT om CO2-kvoter

Klimameldingen er betegnelsen på Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) - Norsk klimapolitikk. Meldingen ble lagt fram 22. juni 2007, og inneholder Regjeringens tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Klimameldingen fikk mye kritikk, bl.a. for å inneholde få konkrete tiltak i Norge.

  • Les mer: Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) - Norsk klimapolitikk

Klimanøytralitet betyr at man ikke bidrar til den globale oppvarmingen. Dette kan skje ved at man kompenserer for sine klimautslipp, for eksempel ved å kjøpe klimakvoter eller investere i tilsvarende utslippsreduserende tiltak. Det betyr altså ikke nødvendigvis å redusere utslippene.

Kyotoprotokollen omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner for industrilandene. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til 2012. Den er juridisk bindende.

  • Les mer: Miljøstatus i Norge om Kyotoprotokollen

Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd våren 2005. Utvalget har utredet hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050.

  • Les mer: Lavutslippsutvalgets nettsider

Lokale klimaplaner er innført i flere kommuner. SFT har en nettside med veiledning om hvordan en lokal klimaplan kan utformes.

  • Les mer: Lokalt klimaarbeid - SFT

 

Lurer du på flere ord? Send oss gjerne en e-post!

Publisert 24.09.2007, kl. 13.20
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Lær om klimaendringer

Uvær, høststorm

Ekstremvær i Norge: – Man må forberede seg oftere på dette

Ikke gjør dette mot klimaet: Episodebilde med Dennis Siva Lie.

Klimaserie diskutert i Kringkastingsrådet: – Oppskrift på å gi barn klimaangst

Mer om: Lær om klimaendringer

Viten om været (Ekstremværuka)

Springflo på Bryggen i Bergen

Varsler springflo og kraftig nedbør

Mer om: Viten om været (Ekstremværuka)

Nyheter fra Yr

Ras ved Taklo i Stad

Mykje nedbør skapar trøbbel i vest

40 personar evakuerte etter jordskred.

Snøen i skisentera regnar vekk

Mykje snø i sør og aust – øydelagde skiløyper i vest

Johan Fegri graver fram en nødutgang på Høgevardehytta

– Hugs også å grave fram nødutgangar

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
  • Kontakt oss
  • Om Yr
  • Personvern
  • Samarbeidspartnere og kilder
  • Yr på Facebook
  • Yr på Twitter
  • Yr på Instagram
  • App for iOS
  • App for Android

Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.

Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.

Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007–2017