”Mine besteforeldre sa alltid at 2. februar var ensbetydende med første vårdag. Jeg har alltid trodd at vinteren varte ut marsmåned, men det har kanskje noe med lengre og lysere dager å gjøre?”, spør Bjørg Meling.
Hei Bjørg, og takk for spørsmålet!
Den meteorologiske definisjonen på vår, er overgangen mellom vinter og sommer der gjennomsnittstemperaturen gjennom et døgn er mellom 0 ºC og 10 ºC. Temperaturtendensen er samtidig stigende.
Dersom et sted ikke har såkalt «klimatologisk vinter», begynner våren når temperaturen stiger fra årets normalminimum.
Klimatologisk vinter er når den normale døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 ºC.
Bergen og Stavanger er eksempler på steder som ikke har vinter sett i forhold til normalvinteren.
- Les også: Slik blir våren i år
Astronomisk definisjon på vår
I astronomisk tidsregning begynner våren ca. 5. februar, og varer til ca. 6. mai. Midt mellom disse datoene har vi vårjevndøgn (ca. 21. mars). Dette er gjeldende på den nordlige halvkule.
Om sommeren lagres det varme i atmosfæren, havet og bakken. Om vinteren vil kulden bli lagret på tilsvarende måte. Dette er årsaken til at de meteorologiske årstidene ikke følger de astronomiske.
- Les også: Definisjonen på sommer.
- Les også: Definisjonen på høst.
De tradisjonelle årstidene
I en del sammenhenger deles årstidene opp slik, på tre måneder hver:
Vinter: desember, januar, februar.
Vår: mars, april, mai.
Sommer: juni, juli, august.
Høst: september, oktober, november.
Vårhilsen fra Mariann
