Trodde du det var kaldt nå?

Grafikken over viser de laveste registrerte temperaturene siste 30 dager på et utvalg steder i landet – sammenlignet med hva som er tidenes laveste notering for samme sted. Hold musepekeren over lyseblå felter for å se når rekordene stammer fra.

Norge har ligget i kjøleboksen de siste ukene, og kaldere skal det bli utover i uka. Enkelte steder på Østlandet kan gradestokken krype helt ned mot minus 40 grader de neste dagene.

• Les: Minus 41 på Røros
• Les: Sprengkulda vender tilbake
• Les: For kaldt for de kriminelle

Røros opplevde natt til onsdag 41,0 minusgrader - noe som er kaldest i landet i vinter. Likevel er det nesten ti grader varmere enn kulderekorden på 50,3 minusgrader fra januar 1914.

Geilo har i vinter bare vært fem grader unna å slå sin egen kulderekord på 35,0 grader. Også Snåsa og Trondheim har nærmet seg ny bunnrekord.

Men gamle værdata viser at kulderekordene stort sett lever trygt. Vi har ennå ikke opplevd et rush av lokale kulderekorder.

(Artikkelen fortsetter)

• Les: Følg nøye med på barna i kulden
• Les: Ikke la deg lure - isen er ikke trygg
• Les:

Langt igjen til Oslo-rekord

Lite tyder på at Karasjok sin nasjonale kulderekord fra 1. nyttårsdag 1886 står for fall (-51,4 grader). Samme sted opplevde man 51,2 minus så sent som i januar 1999, mens også Røros har sett gradestokken bikke under 50.

Oslofolk som klager over kuldesjokk, har ikke opplevd kaldere enn 18,5 minus på Blindern denne vinteren (onsdag 6. januar). Da er det ennå et godt stykke igjen til rekorden fra 1941 på 26,0 minus.

- Lufta må stå mer i ro for at vi skal kunne oppleve kulderekorder. Men vi har ikke hatt noe høytrykk over Norge, men i stedet opplevd noe vind. Da kommer heller ikke kulderekordene, sier statsmeteorolog Helge Strand.

(Artikkelen fortsetter)

Det som er spesielt nå, er lengden på kuldeperioden. Strand sier at det er flere år siden Norge sist opplevde en så langvarig periode med dypfryst tilstand som rammet hele landet.

- Nå har kuldeperioden vart siden midten av desember, og dette har vi ikke vært vant til de senere årene, sier han.

• Les: – Ta med sovepose i bilen
• Les: 100 døde i indisk kulde

Høytrykk ved Island

Årsaken til at kvikksølvet har slått seg til ro på et lavt nivå de siste ukene er at det ikke kommer inn noen lavtrykk fra Norskehavet vestfra. Høytrykk ved Island, kombinert med rikelig påfyll av kalde luftstrømmer fra Sibir i øst, har skapt denne situasjonen over store deler av Nord-Europa.

Fenomenet omtales som NAO, eller nordatlantisk oscillasjon, og sier noe om forskjellen i lufttrykket mellom Island og Asorene (øygruppe 1500 km vest for Portugal). I disse dager er trykket høyere ved Island enn i sør, og da er NAO-indeksen lav.

Les mer om nordatlantisk oscillasjon på metlex

I slike tilfeller dannes det østavind langs denne nordgående aksen. Det er mer normalt med vestavind med mild og fuktig luft, som fører til de vintertemperaturene vi er mer vant til – i hvert fall langs norgeskysten.

Ny 20-årsperiode med kulde?

Klimaforsker Erik W. Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen sier til Stavanger Aftenblad at det nå kan komme flere kuldeperioder de neste årene – til tross for at vi opplever global temperaturøkning. Naturlige værvariasjoner, kalles det.

Han sier at vi på 1950-, 1960- og til dels 1970-tallet opplevde langvarige perioder med negativ NAO, før 1980 og -90-tallet i stor grad bød på positiv NAO.

– Den viktigste grunnen til at vi har hatt mindre snø de siste tiårene, sammenlignet med 50- og 60-åra, er at vi har hatt færre perioder med negativ NAO. Men snørike vintre vil komme tilbake. For alt vi vet kan vi nå gå inn i en 20-årsperiode med mer negativ NAO i værmønsteret. Da får vi mer snø og vinter, sier Kolstad til avisen.