En høyst uvanlig hverdagssky

En forblåst morgen i januar våkner Velaug Vaggen Kvam opp til dette synet. Utenfor vinduet i Steinkjer i Nord-Trøndelag ser hun fantastiske formasjoner på himmelen.

Noen av skyene nærmest borer seg mot henne som tornadoer. Andre segler rundt som små dråper på himmelen. Over det hele ligger et hvitt, gjennomsiktig teppe.

– Skyene var veldig flotte, så jeg tok flere bilder. Men hva slags skyer er det, spør Kvam på yr.no sin facebookside.

– Jeg elsker skyer

Eldar Gacanica arbeider ved Meteorologisk institutt og har blant annet ansvar for å observere skyer.

Selv om han kikker opp på dem flere ganger om dagen, slutter han ikke å la seg begeistre.

– Jeg elsker skyer, og disse var vakre. Det er så fint å se hvordan skyer forandrer seg, og å kunne vite hva slag vær som kommer i bakkant av skyene.

I løpet av de tolv minuttene Velaug Kvam så på skyene, ble de mer utydelige i formen.

Helt vanlige bukleskyer

Gacanica slår fort fast at det her er snakk om tre ulike typer skyer. De skyene som er mest dominerende i bildet kan kalles bukleskyer:

• På fagspråket kalles de stratocumulus opacus.
• Skyene opptrer i lavere høyder, opp til rundt to tusen meter.
• De danner lag eller flak satt sammen av baller, ruller eller valker som er store, ulne og grå med mørke skyggepartier, ifølge Store norske Leksikon.

Bukleskyene er blant de vanligste vi har i Norge og ofte er de ganske «stygge», forteller Gacanica. Men skyene som Kvam har fotografert er langt fra stygge.

Noen av skyene skyter mot deg som tykke skruer, tornadoer - eller kanskje kremmerhus? Andre er flatere, litt som en stabel med skiferstein?

Det er vinden, påvirket av fjell eller bygninger, som har gitt skyene den spesielle utformingen, forteller Gacanica som legger til at vi kan takke den varierte topografien for at skyene i Norge har så mange spennende formasjoner.

– I land som har mindre kupert terreng enn Norge, som Nederland, blir slike skyer mer jevne.

Linser og slør

På bildene til Kvam er det en annen type skyer som også opptrer, såkalte linseskyer. Disse har form som små ringer eller dråper.

• Linseskyene er på fagspråk kalt altocumulus lenticularis.
• Navnet har de fått av sin linsefasong, som kommer av vindstrømminger over fjellene.
• Linseskyene oppstår gjerne på lesiden av fjell, når det er mye vind i høyden.
• Dette er skyer som ligger i «midlere» høyde, altså over de lave bikleskyene.

Over linseskyene og bukleskyene ligger et hvitt teppe, - dette kalles for slørskyer.

• På fagspråket kalles de cirrus.
• Skyene opptrer i høye nivåer av troposfæren, på våre breddegrader over fire til seks kilometer.
• De danner et hvitt eller nesten hvitt slør som ikke visker ut randen av sol og måne. Skyene består nesten utelukkende av ispartikler.

Skyene gir værvarsel

Ved siden av Gacanica sitter meteorologer med rykende ferske værvarsler på datamaskinene sine. Likevel løfter han gjerne hodet og leser skyene når han lurer på hvordan været blir i morgen eller om noen timer.

Når slørskyene og linseskyene opptrer sammen er det gjerne et tidlig tegn på regn, sier skyeksperten.

Men regnet kom ikke til Stjørdal denne dagen. Ei heller dagene etterpå. Som vi alle vet, var januar og februar en knusktørr periode i Midt-Norge, med alvorlige lyngbranner på rad og rekke.

– Det er ikke alltid slik at nedbøren når frem. Det kommer an på hvordan fronten beveger seg, sier Gacanica.

– Bruk skyene som terapi!

Bukleskyene som Kvam har tatt bilde av er blant de vanligste vi har, selv om akkurat disse har fått en spesiell utforming.

I likhet med fotografen gleder Gacanica seg over det hverdagslige været. Nyt det heller enn å klag over det, mener han.

– Hvis du ikke har noe å glede deg over en dag kan du se på skyene. Da kan du drømme deg bort og bruke det som terapi, avslutter skyeksperten.

Har du tatt et fint skybilde?

• Legg dem på Instagram (#yrbilder) eller
• Last opp på vår facebookside.