El Niño + tropiske orkanar = sant?

– El Niño er både fyrstikken som fyrer opp orkanane og bensinen som får dei til å vokse seg sterkare, skriv National Geographic.

USA-STORM-HAWAII Three hurricanes are seen near the Hawaiian islands in this NOAA GOES West satellite image

Orkanane Ignacio, Kilo og Jimena som perler på ei snor ved Hawaii i det sentrale Stillehavet i starten av september.

Foto: NOAA / Reuters

Året vi er inne i har gitt rekordmange tropiske stormar i Stillehavet. Den siste i rekka var rekordsettande «Patricia», som vaks fram i reserfart utanfor Mexico i midten av oktober.

Så langt i år har det blitt forma 24 tropiske stormar i Stillehavet, berre slått av 1992-sesongen då det vart forma 27 stormar.

Ti av dei tropiske stormane vore sterke orkanar, like mange som i 1992.

Klimaforskar Rasmus Benestad fortel at El Niño kan ha noko av skulda.

Det frykta vêrfenomenet har nemleg akkurat dei eigenskapane orkanane treng for å få eit ekstra puff:

Unormalt varmt hav

Tropiske syklonar er lågtrykk som utviklast i i tropiske eller subtropiske område om sommaren.

– Når havet stig over ein viss terskel vil desse tropiske orkanane bli danna, fortel Benestad.

Denne terskelen er på 26,5 grader ifølge meteorologane sitt leksikon, metlex. Energien sin får lågtrykka frå frigjering av varme når vatnet kondenserer til vassdamp, og dette må skje over opent hav.

– El Niño har ein klar betydning for tropiske orkanar. Temperaturen i havet utanfor Peru og Ecuador aukar, og energien som er tilgjengeleg kan gjere det lettare for tropiske orkanar å starte, fortel Benestad.

Under ein El Niño er temperaturen i Stillehavet rundt 2–3 grader varmare enn normalen, og det gode forhold der tropiske lågtrykk kan vekse seg fram.

El Niño 29.10

Det oransje området utanfor Ecuador og Peru syner kvar temperaturen er høgare enn normalen, og tilhøva ligg til rette for at tropiske orkanar skal vekse fram.

Foto: NOAA

Vinden snur

Eit anna kjenneteikn ved fenomenet er at passatvindane som går frå aust til vest i Stillehavet går seinare eller snur. Dei tropiske lågtrykka er avhengig av storstilt konveksjon, at den varme lufta får stige rett opp, for å bli danna.

Ved nøytrale forhold i Stillehavet sørger passatvindane for å sabotere for mange av dei tropiske lågtrykka som oppstår:

– Om vindane bles i ulik retning og styrke i høgda blir luftsøyla drege i ulike retningar. Det øydelegger det som skal til for å få ein tropisk orkan. Luftsøyla gå få rett opp for at ein tropisk syklon skal dannast, fortel Rasmus Benestad.

Så når El Niño bremsar passatvindane, er det mindre vind som kan øydelegge for konveksjonen. Då ligg forholda tipp-topp til rette for dei tropiske lågtrykka å samle meir energi frå det varme havet, og bli kraftige og potensielt farlege.

Akkurat no er det ingen tropiske stormar på gang i Stillehavet. Men El Niño er venta å toppe seg rundt juletider, og konsekvensane har begynt å vise seg fleire plassar:

Les også: