Ifølge en fersk måling gjort av Språkrådet kan under halvparten av oss forklare disse begrepene. Desidert dårligst er vi til å forklare «klimamodeller».
Menn er flinkest
Klimaprofessor: Tore Furevik har vært med og lage testen.
Foto: Arkivfoto: UiB
Drivhuseffekt er et velkjent ord. Likevel misforstår vi det, ifølge Sigfrid Tvitekkja.
Foto: Svein Arne Orvik / SpråkrådetSpråkrådet har testet ti klimaord på over tusen nordmenn, atten år og oppover. Målet er å kartlegge hvordan vi forstår uttrykkene som brukes i klimadebatten. Resultatene ble lagt frem under Språkdagen 2010.
Testen viser at folk i gjennomsnitt klarer å svare rett på seks av ti oppgaver. Særlig flinke er vi til å forklare «global oppvarming» og forskjellen på «vær» og «klima».
Testen viser også at menn forstår klimabegrepene bedre enn kvinner.
Men ikke fortvil om du synes klimaordene er vanskelige. Kanskje er det begrepene som er dårlige - og ikke du som er uvitende?
Dårlige og gode begreper
Halvparten av oss bommer på begrepet «drivhuseffekt». Dét kan ha en naturlig forklaring, skal vi tro Sigfrid Tvitekkja, fungerende direktør i Språkrådet: Mange blander ordet med «global oppvarming», sier hun til Aftenposten.
– Fenomenet blir kalt en effekt, men er like mye en årsak. Global oppvarming er den egentlige effekten.
– Bruken av effekt i ordet drivhuseffekt kan derfor være en grunn til at mange blander sammen de to begrepene. Slik sett er kanskje ikke drivhuseffekt noe godt begrep.
«Vippepunkt» er et ord som flere av oss kan forklare (70%). Det har en dramatisk klang som kanskje sporer til rett forståelse, skriver forskerne bak undersøkelsen i en kronikk i dagens Bergens Tidende.
Ta Språkrådets test her (og les svarene her):
