– Ekstremværvarsel skal ikke sendes ut i hytt og pine, forteller statsmeteorolog Kristen Gislefoss.
Flere steder på Vestlandet kunne de i mars notere nye nedbørsrekorder. I Eimhjellen for eksempel, regnet det 145 millimeter på et døgn.
Også i nord kom årstiden med mye vær. Polare lavtrykk førte til sterk vind, mye snøfokk, og hele bygder ble isolert. Snøskredfaren var dessuten stor.
REGN: På Vestlandet falt det svært mye nedbør i mars, og Eimhjellen kunne notere 145 mm på et døgn.
Foto: MAXPPP / PHOTOPQR/L'ALSACE
POLARE LAVTRYKK: De polare lavtrykkene hadde med seg mye vind, men ikke nok til å varsle ekstremvær.
Foto: Meteorologisk Institutt
STENG: Beiarfjellet ble stengt på grunn av uværet.
Foto: Marit Nybakk
DÅRLIG SIKT: På Andøya førte den kraftige vinden og snøfokken til svært dårlig sikt.
Foto: Toro BartnesMen det var ikke ekstremvær.
Vurderte å varsle
I forrige uke dannet det seg på kort tid fire polare lavtrykk utenfor kysten av Nord-Norge.
På ett av disse vurderte meteorologene å sende ut ekstremværvarsel.
Men de kom fram til at områdene som skulle få den sterkeste vinden og derfor de største skadene, ikke kom til å bli stort nok.
Og i ettertid viser det seg at det ble observert sterk storm kun ytterst på kysten av Troms og Vest-Finnmark.
Uvanlig, men ikke ekstremvær
I år har vi på kysten av Øst-Finnmark hatt ti dager med full storm eller mer, og på tre av disse dagene var det sterk storm.
– Det er uvanlig med så mange stormer på så kort tid, men ingen av enkelthendelsene rammet store nok områder til at det ble sendt ut ekstremværvarsel i forkant, forteller statsmeteorolog Eirik Samuelsen ved Vervarslinga for Nord-Norge.
Vil ikke rope ulv, ulv
Under stormen i november 2010 var det også nære på, men heller ikke da vurderte meteorologene den sterke vinden og skadene til å ramme et stort nok område.
Den gangen var det særlig tettstedet Andenes på Andøya som ble særlig hardt rammet.
– Det er alltid vanskelig å vite hvor omfattende en storm vil bli, og hvor store skader den vil gjøre. Men det er veldig viktig å ikke rope ulv, ulv, avslutter statsmeteorologen.
Stor skade
Ekstremværvarsler gjelder som oftest sterk vind, men kan også gjelde store nedbørmengder, høy vannstand eller stor snøskredfare.
Det skal svært mye til før meteorologene definerer været til ekstremvær. Vurderingene gjør de ut fra noen bestemte kriterier, litt avhengig av landsdelen.
Hovedkriteriet er at været skal være så dårlig at det kan gjøre stor skade, over et stort område.
Sterk storm
I de fleste områder må det være sterk storm, uansett retning, før meterorologene ekstremværvarsler. På Østlandet og i Agderfylkene må det være full storm.
– Dersom bare halvdelen av et fylke rammes, sender vi ikke ut et slikt varsel. Det må ramme større områder enn som så, forklarer Gislefoss.
- Les mer om ekstremvær på met.no
Får gutte- og jentenavn
For å være sikker på at alle snakker om samme hendelse, får ekstremværet navn - gutte- og jentenavn annenhver gang.
Siste ekstremvær var «Ask», som traff Nord-Norge i slutten av januar 2010, og gjorde skader i både Nordland, Troms og Vest-Finnmark.
– Dermed blir det et jentenavn neste gang vi sender ut ekstremvarsel, sier meteorologen.
Varsler for å advare
Ekstremværvarsel eksisterte ikke før nyttårsstormen i Møre og Romsdal ved årskiftet 1991/1992.
Dette uværet ble godt varslet, men varselet nådde ikke fram til myndighetene som har ansvar for samfunnssikkerheten. Ingen beredskap ble satt i gang, og uværet forårsaket store ødeleggelser.
Derfor ble det utarbeidet en varslingsplan, og det er Meteorologisk institutt som har ansvar for å varsle myndighetene om det farlige været.
– Varselet sendes til myndighetene for å sette dem i beredskap. Det sendes til hovedredningssentralene, og til Fylkesmannen i de fylkene som blir berørt, forklarer Gislefoss.
