Derfor snør det i plussgrader

Vi har alle lært at når det er minusgrader faller nedbør som snø, mens i plussgrader regner det. Men også denne regelen har unntak!

I overgangen til vårsesongen pågår det ofte en heftig kamp mellom kaldluft og varmluft. Da kan det falle tørr snø, selv om det gjerne er 4–5 plussgrader!

– Dette er noe som kan skje sent på vinteren eller tidlig på våren og i typisk bygeværsituasjoner. Luften må være kald og tørr, forklarer statsmeteorolog Frode Hassel.

En kamp mellom vinter til vår

Våren kan by på mange overraskelser. Solen skinner fra blå himmel og varmer vinterkalde kropper, men plutselig skyer det til og det begynner å snø.

– Om våren når solen har begynt å komme høyt på himmelen igjen blir oppvarmingen av bakken og luften nær bakken svært sterk ved snøfri bakke. Samtidig er ofte luftmassene fortsatt kalde. Vi får da et sjikt med ekstremt ustabil luft nærmest bakken, forklarer meteorologen.

– Nedbøren som faller ut av bygeskyen trenger da ikke falle langt i plussgrader før den treffer bakken, og da kan den fortsatt være i form av tørr snø.

Iskaldt i høyden

I en bygesituasjon er luften ustabil som gjør at temperaturen avtar raskt med høyden.

– Selv om det er fem plussgrader ved bakken kan det da være minusgrader i 500 meters høyde, forklarer meteorologen.

Men selv om det snør i plussgrader betyr det ikke at vinteren er tilbake!

Det er for varmt til at snøen legger seg på asfalten, men der bakken fortsatt er svært kald kan de hvite fnuggene ligge en stund før de forsvinner.

Tørr luft ved bakken

Luften må også være tørr for at det skal kunne snø i plussgrader, slik hele mars har vært i Sør-Norge.

– Luften nær bakken er ofte tørr i slike situasjoner, i hvert fall mellom bygene. I tørr luft vil snøkrystallene til en viss grad fordampe direkte fra fast form til vanndamp, såkalt sublimasjon (se faktaboks).

Man kan tenke seg at i stedet for at snøkrystallene smelter, så «tørker» de litt!