Derfor snakker meteorologene som de gjør

Morten Sickel undrer seg over måten meteorologene ordlegger seg på, og har sendt dette spørsmålet til Yr:

«I dag på radioen ble det brukt "mulighet for torden" og "utrygt for torden" om hverandre. Personlig liker jeg tordenvær, så jeg ville sagt "mulighet for torden",men det er jo også de som er engstelige i tordenvær, og da er vel "utrygt for torden" en bedre formulering. Brukes begrepene for å gjøre alle til lags, eller ligger det en eller annen nyanse i det?»

Og slik svarer meteorologen!

Hei Morten! Meteorologene har retningslinjer som fungerer som en veiledning for språket de bør bruke.

Ifølge disse retningslinjene gis det anledning til å bruke «kan hende», «utrygt for» og «mulighet for».

Dette er for å uttrykke usikkerhet i værprognosene, men det beskrives ikke i hvilke tilfeller man skal bruke de ulike uttrykkene. Da blir det rom for personlig vurdering fra den som skriver varselet.

Frykt eller forhåpning?

Varslene for land- og havområder som du hører i radio består av bidrag fra flere meteorologer fra tre regionkontor: I Oslo, Bergen og Tromsø. Dermed kan meteorologenes ulike personlige vurderinger komme fram i et varsel.

Mange oppfatter nyansen mellom uttrykkene slik som deg. «Utrygt for» er et negativt ladet uttrykk som kan skape frykt, mens «mulighet for» er et positivt uttrykk som gir forhåpning.

Det mer nøytrale uttrykket «kan hende» kan være bedre i mange situasjoner.

Til dem som vil ha regn

Den samme nyansen kan tenkes brukt om regn.

Det er ikke ofte noen ønsker seg regn, men etter lange perioder med tørt vær hender det vi får telefoner fra bønder som håper på regn.

I slike værsituasjoner velger noen å skrive «mulighet for regnbyger» i tekstvarslene.

• Står håret til værs? Da kan lynet være like om hjørnet.
• Hvor store er hagl?

Uttrykk med klare retningslinjer

I motsetning til uttrykkene over har andre værvarslingsuttrykk tydeligere retningslinjer. Her er noen eksempler:

• Pent vær: Brukes dersom himmelen ikke er dekket av mere enn 2 åttendeler med lave eller midlere skyer, og det skal selvfølgelig ikke være nedbør.
• Delvis skyet: Kan brukes dersom himmelen er dekket med 3 til 5 åttendeler med lave eller midlere skyer.
• Stort sett oppholdsvær: Kan brukes når det ventes maksimalt 0,4 mm nedbør.

Forbud mot pent vær

Selv om vi har retningslinjer for noen uttrykk er det ofte vanskelig å finne en formulering som gjelder for et stort område, for eksempel et fylke.

Grunnen er at teksten gjerne skal være kort og konsis, samtidig som været varierer mye fra ett sted til et annet. I tillegg er det ikke alltid at uttrykkene stemmer med folks oppfatning av været.

Det hevdes også at i 1947 ble det midlertidig forbud mot å skrive «Pent vær» i værvarslene, selv med strålende sol, fordi det hadde vært så langvarig tørke.

Språket endrer seg lite

Språket som brukes i værmeldinger har faktisk ikke endret seg så veldig mye de siste 50-100 årene.

Likevel er det gjort få undersøkelser av hvordan språket blir oppfattet av brukerne. De siste årene har også symboler og annen grafikk blitt mer og mer vanlig, som på yr.no.

Anders Doksæter Sivle nærmer seg slutten på sin doktorgrad, der han undersøker nettopp hvordan språk og symboler på yr.no blir oppfattet og brukes.

• Les om værvarsling og gamle værtegn.