– Mange faktorer har slått til på en gang. At alt skjer i oktober er høyst uvanlig, sier meteorologen.
Fikk bank i tre runder
Oktober startet med et katastrofalt plask på Sørlandet. Regn som vanligvis faller i løpet av en hel måned kom på bare to dager. Alt vannet samlet seg til slutt i de store elvene som flommet over og gjorde skader for over en halv milliard.
Sist helg var det Tvedestrand sin tur. På kort tid druknet byen, vannet la seg en hel meter over veiene og folk ble bedt om å holde seg unna sentrum.
Tirsdag og onsdag denne uken kom regnet tilbake, heldigvis i en litt snillere utgave. Nå ble Agder, Telemark og Vestfold våtest, mens snøen la seg altfor tungt i innlandet.
Hvorfor har Sørlandet fått så mye bank denne måneden? Svaret handler mye om tilfeldigheter. Og litt om andre ting.
TVEDESTRAND: Selv brannvesenet hadde problemer med å komme seg frem gjennom vannmengdene.
Foto: Morten Krogstad / NRKSamme værsituasjon tre ganger
Ta en titt på de tre værkartene i albumet under. De viser at værkreftene har organisert seg helt likt under de tre regnepisodene i oktober, med blokkerende høytrykk i øst og lavtrykk som prøver å trenge seg på fra vest.
Det er som om været har kopiert seg selv.
Høytrykkene har styrt lavtrykkene under seg, slik at nedbørsystemene har måttet passere Sørlandet, forklarer statsmeteorolog Bjart Eriksen. Han er selv sørlending og ekspert på store værsystemer.
– Dette er ren uflaks, sier Eriksen.
I tillegg har vinden truffet Sørlandet fra den verst tenkelige retningen, samtidig som at værsystemenes våteste del har truffet området, legger Eriksen til.
UFLAKS: Gang på gang på gang har kraftige høytrykk styrt uværene inn mot Sørlandet den siste måneden. At dette skjer er ikke uvanlig, men at det skjer så mange ganger på kort tid er spesielt, sier Bjart Eriksen.
Foto: Mai-Linn Finstad SvehagenHar vi bygget oss sårbare?
Halvard Berg er arealplanlegger ved NVE var innsatsleder under de to største flomepisodene. Han forteller at hendelsene hadde ulikt preg:
Under første episode kom det mye regn over store områder, og vannet samlet seg til slutt i hovedvassdragene – som igjen flommet over.
I andre episode gjorde menneskenes inngrep i naturen samfunnet mer sårbart, noe innbyggerne i Tvedestrand fikk kjenne på kroppen.
– De urbane problemstillingene så vi mye tydeligere i den siste episoden, sier Berg og forklarer at veier og bygg fort hindrer vannet i bevege seg.
– Generelt vet vi at asfaltering og tette flater øker avrenningen. Det er kulverter som er problemer i slike områder. De går tette, så begynner vannet å ta andre veier og du får skader.
Er det klimaendringene?
Noen lurer også på om flommen på Sørlandet er en direkte konsekvens av klimaendringene.
Meteorolog Bjart Eriksen vil ikke slå fast at det er en sammenheng.
– Grovt sett vil jeg si nei. Men det kan være at det har bidratt lite grann og gjort det våtere. Vi vet at global temperaturøkning gir høyere luftfuktighet og dermed mer nedbør.
