Derfor ble ikke vinteren iskald

Fenomenet som har gitt oss to iskalde vintre tok en pause denne vinteren.

Mild vinter

MILD VINTER: Denne vinteren har ikke vært preget av høytrykk med kald luft men lavtrykk med nedbør.

Foto: Leif Dalen / NRK

Snørik har vinteren vært mange steder, men «sprengkald» har den ikke vært!

Svaret til hvorfor ikke Norge fikk en iskald vinter i år finner vi i et mystisk værfenomen.

Problemet er at ingen forstår hvorfor det oppstår.

– En stor gåte, sier ekspertene.

Østaværet uteble

Det mystiske fenomenet som har gitt oss kaldt og tørt vintervær de to siste årene er den såkalte «nord-atlantiske oscillasjon» (NAO).

Kort fortalt handler det om:

  • En positiv NAO gir vestavær: Oppstår når det er kraftig lavtrykk over Island og kraftig høytrykk over Azorene i Atlanteren. Da styres varme og fuktige vinder fra vest innover Nord-Europa.
  • En negativ NAO gir østavær: Oppstår når trykkforskjellen mellom Island og Azorene er mindre. Da styres det varme og våte været nedover Sør-Europa, mens Nord-Europa får kaldt og tørt vær.

I høst var NAOen nøytral, og klimaforskerne mente derfor at årets vinter kunne gå begge veier.

Årets vinter ble mild

Rasmus Benestad

KLIMAFORSKER: Rasmus Benestad forteller om det spesielle værfenomenet som har gitt to iskalde vintre, men som uteble i år.

Foto: Bård Gudim / Metorologisk institutt

To år på rad har vi hatt iskalde vintre og årsaken er en negativ NAO. Denne vinteren gikk motsatt vei.

– Vinterværet har vært ganske spesielt. I hele vinter har NAOen vært positiv så vi har ikke fått det kalde gufset fra nord og øst men mer vind fra mildere kanter, sier klimaforsker Rasmus Benestad.

Stormene styrer været

Om den blir positiv eller negativ avhenger av hvor lavtrykkene ligger i forhold til høytrykkene.

Hvordan stormene beveger seg er altså avgjørende for utslaget i NAOen.

– Når det er er mye lavtrykk over Island betyr det at den er positiv og da får vi mer vind fra vest og sørvest, forklarer Benestad.

Switzerland Weather Europe

ISKULDE: Over 420 mennesker mistet livet i kulden i Europa denne vinteren.

Foto: Martial Trezzini / Ap
Vårstemning på Huk i Oslo.

VÅR: I Oslo kom allerede våren rundt 20. februar, ca. en måned tidligere enn den pleier.

Foto: Varfjell, Fredrik / Scanpix

Sprengkulde i Europa

Da kulden var på sitt verste i Europa denne vinteren fikk også Norge en smakebit.

I starten av februar målte over 100 stasjoner vinterens kaldeste natt i Norge, og det var snakk om både «sprengkulde» og «sibirkulde» i media.

Men til tross for kulde både i Europa og Norge hadde dette ingenting med NAOen å gjøre.

– Det var jetstrømmen som fikk en sving på seg når det var kaldt i Europa og Norge, men dette har ikke fått noe utslag på NAOen, forklarer Benestad.