Derfor ble det vått denne uken

Luft fra Karibia sørget for at det ble en våt start på uken på Vestlandet. Luften derfra har høy temperatur og fuktighet, noe som er avgjørende for nedbørmengden.

Varmere luft kan holde på mer fuktighet. Derfor kan en luftmasse med høy temperatur gi mer nedbør enn en luftmasse med lavere temperatur.

Opprinnelsen til luftmassen er avgjørende til hvor varm og fuktig den er. Derfor gir luft som har sin opprinnelse i Karibia ofte mer nedbør enn en luftmasse som kommer fra nordligere strøk.

Tid er avgjørende

Skillet mellom to luftmasser kalles en front. Når fronten blir liggende over samme sted over lengre tid er det gunstig for at det skal bli mye nedbør.

Hvis det kommer 100 millimeter på 12 timer, har det større konsekvenser enn på 24 timer. Derfor tar meteorologen tar alltid hensyn til nedbørintensiteten.

Fjellene påvirker

Når luften treffer fjellene blir den presset oppover. Da synker temperaturen raskt og skyene klarer ikke å holde på all fuktigheten og det dannes mer nedbør. Dette kalles orografisk nedbør.

Derfor blir det dannet ekstra mye nedbør i fronten, men også i den varme og fuktige luften sør for fronten.

Hvor vått kan det bli?

Det er ingen fasitsvar på dette, men tidligere erfaringer gir en god oversikt.

Ekstremværet «Loke» i 2005 gav over 200 mm nedbør på 24 timer
Et annet eksempel er når restene av de tropiske stormene «Nate» og «Maria», slo seg sammen og dannet ekstremværet «Kristin» her hos oss. Da kom det 156,5 millimeter på 24 timer i Bergen, og 110,5 mm av disse kom på 12 timer.

Varm luft kan også gi pent vær

Om sommeren har vi ofte lengre perioder med skikkelig sommervarme. Da kan man jo spørre seg hvorfor det ikke blir like vått da.

I slike situasjoner har vi kontinental luft. Det betyr at luften er tørr, med lite fuktighet. Derfor dannes det ikke skyer, og vi får heller ikke nedbør. Det er vel slik mange vil at sommeren skal være.

Har vi slike situasjoner om vinteren får vi gjerne en kald og tørr periode.

Les mer: