CIA spionerer for klimaforskerne

USA tar i bruk spionutstyr for å overvåke klimaendringene.

Satelittoppskytning

SPIONSATELLITTER: Japan sendte i november opp en rakett med blant annet en spionsatellitt ombord. Bilder fra slike satellitter ønsker klimaforskere å bruke.

Foto: Kyodo News / Scanpix/AP

Havis

MINDRE: Kanskje kan observasjoner gjort av militære ubåter og fly fortelle forskerne om istykkelsen i Arktis.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK
sattelittbilde is i Arktis

ØYNE I ROMMET: Spionsatellitter kan ha bedre kvalitet på bilder og ha bilder fra lengre perioder enn de klimaforskerne har tilgang til i dag.

Foto: University of Bremen

Hemmelige kodenavn og fysikeres tallremser. Det er kanskje ikke kombinasjonen fra en spionfilm, men CIA har tatt saken. Klimasaken.

Bilder fra spionsatellitter overlates nå til klimaforskere, skriver The New York Times .

Ikke lenger like hemmelig

Etterretningens bilder og målinger kan gi forskerne nyttig informasjon om sjøis, skyer, vegetasjon og regnskog.

En del av spionsatellittenes bilder mister derfor sitt strenge hemmelighetsstempel. CIA frigir noen observasjoner for å bidra til at klimaforskerne skal få bedre datagrunnlag.

Spionsatelitter kan gi svar om isen

Bryter havisen langs Grønland seg tidligere løs fra kysten om våren nå, enn for noen tiår siden?

Dette er et av spørsmålene professor Johnny A. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen tror de militære satelittbildene kan bidra med svar på.

– Satellitter som har vært i drift i 30 år har tatt bilder som kan fortelle om klimaendring. Det er et godt tegn at dette gjøres tilgjengelig, sier han til yr.no.

Det er balnt annet forskere ved Washington University som har fått tilgang på CIA sine oberservasjoner. Svært verdifullt, sier en professor der, ifølge NY Times.

«Spionerer på sjøløver»

Ikke alle er enig i at etteretningsinformasjon skal kunne brukes av forskningen.

Den republikanske senatoren John Barroso mener at CIA bør bekjempe terrorister og «ikke spionere på sjøløver», ifølge NY Times.

Fordi det bli mindre havis blir Arktis mer interessant for stormaktene. Etterretningsorganisasjonene deler langt fra ut alle sine observasjoner.

Kvaliteten på bildene forskerne får er redusert, og stedsangivelsene er ikke alltid helt nøyaktige. Dermed får ikke forskerne tilgang til all den informasjonen etterretningsorganisasjonene har.

Trenger all informasjon som finnes

Johnny A. Johannessen tviler på om dataene amerikanske klimaforskere har fått tilgang til er unik. Han mener at om det finnes mer nøyaktig informasjon så bør den være tilgjengelig for forskere.

– Forskningen skal danne grunnlaget for å ta riktige beslutninger, da trenger vi alle den informasjonen vi kan få, mener Johannessen.