Ballonger på himmelen?

Det er statsmeteorolog Mariann Foss som svarer.

– Det er sjelden jeg ser disse skyene på himmelen selv, og de oppstår ikke så ofte i Norge.

– De kalles mammatus, og er et latinsk navn som betyr jur eller bryst. Skyformasjonene henger nedover fra skybasen, sier statsmeteorolog Mariann Foss til yr.no.

En kaldfront hadde nylig passert Trondheim denne dagen, og lufta var svært ustabil med kraftig konveksjon. Det er i slike luftmasser det oppstår bygevær med regnbyger, og kanskje til og med torden.

Slik dannes mammatus!

I konvektiv luft stiger varm luft fra bakken og opp i atmosfæren. Ved kraftig konveksjon, stiger lufta så høyt det er mulig å komme, opp til den såkalte tropopausen.

Tropopausen fungerer som et lokk for skyen. Her har den varme lufta ingen annen utvei enn å flate horisontalt ut til siden, da blir skyen til en ambolt.

Siden ambolten er varmere og fuktigere enn lufta under, risikeres det «omvendt konveksjon», det vil si nedsynkning. Nedsynkningen fører til at den varme, fuktige lufta kondenserer i det kalde, tørre luftlaget under skyen, og det blir dannet ballongformede lommer.

Slike mammatus skyer kan vare fra noen minutter til flere timer. Denne skytypen kan bli forsterket eller forlenget av tyngdekraften og den fallende nedbøren i skyen.

Dobbel regnbue

I bygevær, er det som regel regn og sol om hverandre. I slike værsituasjoner kan du ofte se en regnbue. Marius Jensen var så heldig og fikk se to regnbuer.

Regnbuen oppstår i sollyset som skinner gjennom vanndråpene i lufta, og vi ser den når vi har sola i ryggen og en regnbyge foran oss.

Det er vanlig at en regnbue består av en indre (hovedregnbue) og en ytre bue (sekundær regnbue). Den indre buen har sterkest farger. Mens den ytre buen har svakere farger, og er ikke alltid synlig.

• Her kan du lese mer om regnbuer.

Les også:

• Mer snø i fjellet enn du tror.
• Knallpåske i sør.