«Går» 275 meter nordover hver dag

– Vi har ny kunnskap som sier at arter i naturen flytter seg raskere enn før. Det kan være mer dramatisk. Vi mister arter, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning.

Norge er blant de delene av verden som har opplevd størst temperaturøkning i perioden 1979-2005, ifølge FNs klimapanel.

– Vi kan ikke utelukke at det går kjappere enn det klimapanelet sa i 2007, sier Sollie. Hun advarer nå om at mange viktige arter med blant annet medisinsk potensiale kan gå tapt.

Forflytningen er sterkest i de områdene i verden hvor temperaturen øker mest, viser en fersk internasjonal rapport som yr.no skriver om i dag.

SE BILDENE: Arter på flyttefot i et varmere Norge

Raskere i Norge enn globalt

Klima og natur

Omtrent 20 – 30 prosent av dyre- og planteartene som er undersøkt så langt er i fare for utrydding hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 1,5 – 2,5 ºC.
Endret nedbørsmønster forventes å gi mer flom noen steder og tørke andre steder. Endringene kan komme så raskt at naturlige økosystemer ikke rekker å tilpasse seg. Dermed kan sårbare arter og miljøer bli utryddet eller fortrengt.
Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder står i fare for å forsvinne når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt.
Kilde: Miljøstatus.no
Les mer om klima og biologisk mangfold hos FN-organisasjonen UNEP.

565 arter forflyttet seg nordover, og gjennomsnittshastigheten har vært 67 km i året de siste 13 år, viser en rapport skrevet av Torleiv Brattegard på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.

Funnene fra den norske havbunnen ligner på konklusjonen i en internasjonal samlestudie som nylig ble publisert i vitenskapstidskriftet Science.

Langs Norges kyst er det flere arter som beveger seg langt raskere enn det den internasjonale rapporten kjenner til.

MER OM SAKEN:

Livet på havbunnen «rømmer»

Her er noen av artene og deres gjennomsnittshastighet på norsk havbunn de siste 13 årene:

Slimormene beveget seg hele 275 meter nordover per dag i snitt
Svamper beveget seg i snitt 237 meter nordover per dag
Tifotkreps-gruppen med blant annet taskekrabbe og hummer gikk i snitt 80 meter per dag
Havedderkoppene har forflyttet seg i gjennomsnitt 60 meter nordover per dag

Grunnen til at de marine artene har forflyttet seg raskt nordover, er i all hovedsak at larvene fraktes med kyststrømmen.

– Tidligere døde larvene av kulden lenger nord, nå gjør de høye temperaturene det levelig for dem å slå seg ned og etablere seg der, sier Sollie.

– Skyldes hovedsaklig naturlige svingninger

Forskerne er uenige om hvor stor del av skylda menneskeskapte klimaendringer har. Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet er en av dem som også er opptatt av de naturlige svingningene i naturen.

– Menneskeskapte klimaendringer har vi ikke sett så mye til det enda. Det er først i dette århundret vi vil se disse endringene, mener Sundby.

Havforskeren sier at fiskebestandenes forflytninger i våre farvann for det mest skyldes naturlige klimasvingninger som går i en syklus på omtrent 70 år.

– Det er ikke tvil om at temperaturen har gått opp, men i Nord-Atlanteren er årsaken klar. Enn så lenge er bidraget fra naturlige svingninger fremdeles større enn bidraget fra globale menneskeskapte klimaendringer på regionalt nivå.

Arter på høyfjellet kan dø ut

Samtidig finnes det eksempler på store endringer blant annet i Arktis, ifølge Direktoratet for naturforvaltning.

Blåskjell er kjent langs store deler av kysten, men på Svalbard har det ikke vært blåskjell siden varmeperioden for 1000 år siden. I 2003 ble den første gang funnet i Isfjorden.

Enkelte treslag i Norden har flyttet seg 50-300 km lenger nord som følge av klimaendringer, viser en studie fra Nordisk ministerråd.

I tillegg kommer helt nye arter som stillehavsøsters og villsvin inn over landegrensene og slår seg ned her.

– Vi forventer i større grad at flere arter vil forflytte seg til Norge og overleve enn det som finnes i dag. Samtidig vil nok høyfjellsarter og alpine arter slite, sier Janne Sollie.

MER OM SAKEN: