De siste årene har det vært mye bekymring knyttet til målinger som har vist smelting av isen på Grønland og Vest-Antarktis.
Nå viser studier at smeltingen av isen på Grønland og Vest-Antarktis er overvurdert kraftig, melder forskning.no.
Ikke overraskene
Professor Ola M. Johannessen fra Nansensenteret er ikke overrasket over resultatene fra studien, men understreket at det er store usikkerhet i tallene.
– Det er bare dette siste arbeidet i Nature Geoscience som viser det helt klart at Grønlandsisen smelter saktere. Tidsseriene om is-smeltingen fra Grønlandsisen går fra 1992 frem til idag, og i klimasammenheng er 18 år veldig kort tid, forteller han.
Mange faktorer som spiller inn
Flere av beregningene som er gjort på issmeltingen har vært basert på data fra to amerikansk-tyske satellitter kalt GRACE, som måler endringer i jordas tyngdefelt.
Disse små endringene henger sammen med den nøyaktige distribusjonen av masse på jorda, inkludert is og vann. Når is smelter og renner ned i havet, har dette altså en effekt på jordas tyngdefelt.
Det er på bakgrunn av dette at forskerne har forsøkt å regne ut hvor mye is som faktisk smelter på Grønland og Vest-Antarktis.
En av faktorene beregnet feil
Problemet er at det finnes mange faktorer som påvirker jordas tyngdefelt, og for å finne effekten av issmeltingen, må man først trekke fra de andre faktorene.
De nye beregningene, som er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, viser at tidligere studier har beregnet feil når det gjelder en av disse andre faktorene. De har altså overvurdert smeltingen kraftig.
Issmeltingen går saktere
Grønland
- Grønland tapte 230 gigatonn is hvert år i perioden 2000-2008. Fra og med 2006 økte dette til 273 gigatonn i året, viser en studie fra i fjor.
- De nye beregningene viser at Grønlandsisen smeltet med rundt 104 gigatonn i året.
Vest- Antarktis
- Vest-Antarktis tapte 132 gigatonn is hvert år i perioden 2000-2008, ifølge den samme studien.
- De nye beregningene viser at Vest-Antarktis smeltet med rundt 64 gigatonn i året.
(Ett gigatonn er det samme som én milliard tonn.)
En av årsakene til de store endringene
Den store forskjellen på antall gigatonn som smelter skyldes beregningen av noe som kalles landsenking, som er det motsatte av landheving som er heving av jordskorpen i forhold til havnivået. Studien viser at landet under Grønlandsisen synker mer enn antatt.
– I den nye studien kommer det frem at det ikke er tatt nok hensyn til at landet synker, noe som er grunnen til de forskjellige tallene, forteller Johannessen.
Han forklarer at årsaken til at issmeltingen på Grønland taper halvparten så mange gigatonn som antatt, har med satellittmålingene å gjøre.
– Nå kan man kombinere satellittmålingene med GPS-målinger, og dette gir bedre korreksjon på landsenking, forklarer han.
Havnivåstigningen
En av konsekvensene av issmeltingen på Grønland er øking av vannstand. 200 gigatonn smelting gir 0,6 mm økende vannstand i året, mens 100 gigatonn gir 0,3 millimeter økende vannstand i året , av totalt ca 3,4 mm global økning per år.
– Mer smelting fra Grønnland gjør at den globale vannstanden stiger, og det blir tilført mer ferskvann til havet. Videre fører dette til innvirkning på havstrømmene. Mindre smelting gir mindre effekt på golfstrømmen i fremtiden, men dette er snakk om tusener av år frem i tid, understreker han.