17. mai-været gjennom årenes løp

Noen år har det vært for varmt med bunad, mens andre år har 17. maitoget gått mellom høye brøytekanter. Sjekk de varmeste, våteste og mest snørike nasjonaldagene!

OSLO19660517

Bildet viser russens 17. mai-feiring i Oslo i 1966.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

I jakten på årets finvær på 17. mai kan du lene deg tilbake og ta en titt på hvordan været har vært tidligere år!

Tidenes varmeste 17. mai

Mange drømmer nok om varme, sol og knallblå himmel på 17. mai. Slik ble været i 1980, som også ble den varmeste 17. mai som er målt flere steder i Sør-Norge. Kanskje litt for varmt med bunad?

I Oslo ble det 25,7 grader og i Bergen 25,6. Tromsø derimot fikk sin varmeste 17. mai for kun tre år siden! Da ble det målt 21,9 grader.

Varmeste 17. mai (høyeste maksimumstemperaturer 1957-2012)

Region

Sted

Temperatur

År

Østlandet

Gvarv

27,5

1980

Sørlandet

Byglandsfjord

26,5

1980

Vestlandet

Sauda

27,2

1980

Midt-Norge

Værnes

26,8

2000

Nord-Norge

Karasjok

25,4

2010

Tidenes våteste barnetog

I 1989 ble derimot 17. mai en søkkvåt opplevelse og fikk plass i værhistorikken som en av de våteste noensinne.

– Vanligvis har vi jo regn. Og vi har jo paraplyer. Men dette året ... Vi stod under tak og tenkte: Må vi virkelig ut?

Det har Signy Vikane fortalt yr.no om tidenes våteste 17. mai i Modalen på Vestlandet hvor det falt hele 43,2 millimeter regn i løpet av tolv timer.

Våteste 17. mai (nedbør mellom klokken 07 og 19)

Region

Sted

Nedbør

År

Østlandet

Rygge

23,5 mm

1971

Sørlandet

Tonstad

23,2 mm

1959

Vestlandet

Modalen

43,2 mm

1989

Trøndelag

Meråker

24,6 mm

1986

Nord-Norge

Bø i Vesterålen

28,5 mm

1999

Varmeste og våteste 17. mai:

17. maiværet i 1980 og 1989

17. MAI 1980 og 1989: Kartet til venstre viser temperaturen på den varmeste 17. mai i Sør-Norge mens kartet til høyre viser den våteste på Vestlandet.

Foto: senorge.no

Metervis med snø

FINSE 19720517

Slik var været på Finse på Vestlandet i 1972.

Foto: NTB scanpix

Flere år har høye brøytekanter og snø sørget for vinterlige 17. mai-feiringer, særlig i Nord-Norge.

Om man ikke kunne spenne på seg skiene midt i tykkeste bykjernen fikk man i hvert fall testet både rattkjelke og ski om man dro litt opp i høyden.

– Verken i Oslo eller Bergen sentrum har det vært målbar snødybde 17. mai. Men i Hakloa i Nordmarka som ligger 170 meter over havet var det 92 centimeter snø i 1908, sier klimaforsker Jostein Mamen.

På Gullfjellet i Bergen ved Osavann (400 meter over havet) var det 5 centimeter snø i 1986 og 1987.

I Tromsø derimot har det vært målbar snødybde på 17. mai 37 år av de 92 årene det er målt.

Største snødybde 17. mai

Region

Sted

Snødybde i centimeter

År

Østlandet

Sognefjellhytta

270

1989

Sørlandet

Bjåen

125

1967

Vestlandet

Finse og Midtlæger

330

1975 og 1983

Midt-Norge

Limingen

156

1976

Nord-Norge: 

Røssvatn

199

1997

Mest forfrosne russenatt

Oslo fikk sin kaldeste 17. mai i 1941 hvor temperaturen viste 1,1 minusgrader. Bergen hutret seg igjennom feiringen i 1977 med -0,5 grader.

Tromsø målte sin kaldeste 17. mai i 1950 med 3,3 minusgrader.

Kaldeste 17. mai-natt (laveste minimumstemperatur)

Region

Sted

Temperatur

År

Østlandet

Fokstua

-10,6 °C

1941

Sørlandet

Hovden

-7,2 °C

2007

Vestlandet

Fannaråki

-14,0 °C

1941

Midt-Norge

Oppdal

-10,4 °C

1996

Nord-Norge

Suolovuopmi

-14,2 °C

1996

Mest solrike 17. mai

Få stasjoner måler soltimer. Men man kan måle skydekket og på den måten finne ut om det var overskyet, halvskyet eller klarvær.

Skydekket måles i åttendeler. 8 betyr overskyet, 4 halvskyet og 0 klarvær.

Mest sol i 1973

  • 1,9 som gjennomsnitt for hele landet
  • Nesbyen varmest med 20,4 grader

Minst sol i 1979

  • 7,5 som gjennomsnitt for hele landet
  • Prestebakke varmest med 19,0 grader

For mer statistikk ta en titt på senorge.no!