Varmt, sa du?

Feil. Det er egentlig ganske kaldt på kloden vår.

Iskrystaller

Kan være på vei mot en ny istid: Det er jordas bane rundt sola som bestemmer om det er istid eller ikke på jorda. (Arkivfoto)

Foto: PHILIPP GUELLAND / Scanpix/AFP

Byline, Astrid Rommetveit
Foto: Kristin Granbo / NRK

– Og kanskje er vi på vei inn i en evig istid, sier den danske professoren Jørgen Steffensen, Senter for Is og Klima ved København universitet.

Dinosaurene likte varme

Mens politikere i København fokuserer på klima det neste århundret, velger yr.no å heve blikket.

Jørgen Peder Steffensen

Har eldgammel is fra polene i kjelleren: Isen forteller Jørgen Steffensen om fortidas klima.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK
En dinosaur-park nær byen Bautzen i Tyskland.

Dinosaurene hadde det mye varmere enn oss.

Foto: NORBERT MILLAUER / AFP
Eksos

Biler: En av grunnene til at CO2 øker, uavhenig av temperaturen.

Foto: Dibyangshu SARKAR / Scanpix/AFP

Ser vi på klimaet de siste 65 millioner år er faktisk menneskets tid svært kald (se den første grafen nederst). Og akkurat det skal vi være glad for, i følge Steffensen.

– Mennesker er barn av en isfylt jord. Vi er ikke innrettet på den verdenen som dinosaurene gikk i.

Pulsen slår

Selv om det altså er relativt kaldt i vår tid, er vi nå inne i en varm periode (se den andre grafen nederst). Denne perioden startet etter istiden for omtrent 8500 år siden.

– Det er her menneskets kultur utvikler seg. For første gang var klimaet stabilt nok. Før dette er det ingen kultur.

Med omtrent hundre tusen års mellomrom slår «pulsen» på kloden, og det veksler mellom istider til mellomistider. Det er jordas bane rundt sola som styrer dette, forklarer Steffensen.

– Det viser seg at temperaturen stiger først. Deretter stiger CO2-en og forsterker endringene i temperatur.

– Stor grunn til bekymring

Men for hundre år siden kom det store rollebyttet.

– Da steg CO2 før temperaturen begynte å stige. Og det skjedde på grunn av våre utslipp.

– Det er første gang på nesten en million år at det skjer. Det gir grunn til stor bekymring om hvor vi er på vei.

Sånn som verden er organisert i dag, kan vi få store problemer med å takle et varmere klima, mener forskeren. Den enorme befolkningsveksten, vannmangel og tilgang på mat er noen av stikkordene han kommer med.

Stopper pulsen?

Men om vi ser noen tusen år frem i tid, handler det kanskje ikke lenger om oppvarming. Da kan det bli fryktelig kaldt.

Hver gang en istid inntreffer, ser den ut til å vare lenger enn den forrige. Steffensen viser til en omstridt artikkel av den amerikansk forskeren Tom Crawley, som mener at klodens «puls» faktisk kan være i ferd med å stoppe.

– Det er som om pasienten får hjerteinfarkt. Pip-pip-pip-piiiiiiiiip. Og så er det slutt. Det kan faktisk være at vi ender med en permanent istid, avslutter forskeren.

Graf 1: Temperatur siste 65 millioner år

Klima siste millioner år
Foto: ipcc

Graf 2: Temperatur og CO2 siste 800 tusen år

Klima, iskjernemålinger
Foto: Øyvind Paasche, Bjerknessenteret

Flere klimasaker: yr.no/klima