My places
Velg språk / Choose language:

Smelter i rekordfart

Ola M. Johannessen på Grønnlandstokt (Foto: Nansensenteret)

Ola M. Johannessen på Grønnland i 2007. Nordvestpassasjen er åpen for første gang.

Foto: Nansensenteret

– Hvis noen hadde fortalt meg at isen i Arktis skulle forsvinne, hadde jeg ledd rått.

Ola M. Johannessen har 30 ekspedisjoner bak seg. Han hadde aldri forestilt seg at vi skulle nå dit vi er i dag.

Ole M. Johannessen på tokt til Grønland i 2007 (Foto: Nansensenteret)

- Vi er i ferd med å gjøre et av verdens største ukontrollerte eksperimenter, sier Ola M. Johannessen ved Nansensenteret.

Foto: Nansensenteret

Sjøisen i Arktis

• Er på størrelse med Europa

• Fersk is er mellom 1,5 og 2 meter tykk

• Gammel is (opp til 30 år) kan bli 5 meter tykk

• Sjøisen smelter som oftest om sommeren og vokser om vinteren

• Isen er på sitt tynneste i september

• Forskerne tror at sommerisen vil forsvinne innen 2050

Landisen på Grønland

• Den store jokeren i det globale klimasystemet

• Hvis all isen smelter vil havet stige med 7 meter

• FNs klimapanel sier at Grønlandsisen nå mister 100 gigatonn is i året

• Det gjør at havet stiger med 0,3 mm hvert år av en total global havnivåøkning på 3mm

Nordøstpassasjen (Foto: C. INSROP 1999)

Nordøstpassasjen betyr en betydelig kortere transportrute mellom Asia og Europa

Foto: C. INSROP 1999

For over førti år siden begynte Ola M. Johannessen ved Nansensenteret å studere klima i Arktis.

I 1995 gjorde han den utrolige oppdagelsen: Sjøisen smeltet, og det med en fart som ingen hadde forestilt seg.

Sommeren 2007 var så mye av isen borte at man – for aller første gang – kunne seile snarvegen fra Europa til Asia, nord for Nord-Amerika. Nordvestpassasjen var åpen.

Det samme skjedde i 2008. Da var også den andre snarvegen gjennom Arktis, Nordøstpassasjen, åpen.

Sviktende kjøleskap

Isen har fungert som et kjøleskap i Arktis. Den har ligget som et beskyttende lag over hav og land, og kastet tilbake de varme solstrålene.

Men når isen først begynner å smelte skyter utviklingen fart. I dag øker temperaturen i Arktis nesten dobbelt så fort som andre steder.

– Når isen forsvinner blir strålingen tatt opp i havet som igjen varmer opp luften, forklarer Johannessen. Den selvforsterkende virkningen kaller han en ”positiv feedback”.

Men ellers er ikke ”positivt” et begrep forskeren velger å bruke når han snakker om klimaendringene i Arktis:

– Vi er i ferd med å gjøre et av verdens største ukontrollerte eksperimenter. Vi pøser ut CO2 ut i atmosfæren.

Folk må flytte

I mange av de arktiske landsbyene er folk nå tvunget til å flytte, forteller Johannessen, som selv har ledet tretti ekspedisjoner i området.

– Isen krymper, det er mer åpent hav og bølgene blir større. Landet eroderer og flere steder har kysten trukket seg tretti meter tilbake.

Folks levemåte er i kraftig forandring på grunn av klimaendringene. Blant annet har fiske og jakt på sel og isbjørn blitt vanskeligere og farligere.

– Folk blir tvunget til å tilpasse seg. Spørsmålet er om de klarer det, kommenterer Johannessen.

Kamp om ressurser

Issmeltingen betyr også at store naturrikdommer blir tilgjengelig, særlig innenfor fiskeri-, olje- og gassbransjen. Et kappløp om å få råderett over ressursene i nord er for lengst i gang:

For skip som skal fra Amerika og Europa til Asia kan også smeltingen bli gull verdt: de kan spare over ti dager på å ta snarvegen gjennom Nordøst- eller Nordvestpassasjen.

Kan gjøre Norge kaldere

Sjøisen i Arktis er langt borte fra Norge, men konsekvensene av issmeltingen kan også merkes her. Den norske ”varmekabelen”, Golfstrømmen, strømmer inn i de nordiske hav og sørger for at temperaturen i Norge er mye høyere enn den ellers ville ha vært.

Selve motoren i Golfstrømmen befinner seg i Arktis. Denne kalles ”dypvannsdannelsen” og drives av tungt, salt vann som synker til bunns.

– Når isen i Arktis smelter blir vannet ferskere og lettere, og Golfstrømmen kan – i verste fall – bli redusert, forklarer Johannessen.

Overvåkes døgnet rundt

I dag får Johannessen daglig oppdaterte bilder av isen i Arktis. Han håper at mer internasjonalt klimasamarbeid kan redusere CO2-utslippene og dermed stanse issmeltingen. Men skaden er allerede gjort:

– Problemet er at CO2 har mer enn 100 års levetid i atmosfæren. Selv om vi stopper alle utslipp i dag, vil vi merke det i hundrevis av år, sier han.

Her kan du se: bilder av isen i Arktis

Siste saker frå yr.no