Været som var (klima)Fiskåbygd målestasjon, Vanylven (Møre og Romsdal)

  1. Varseltrekant

    Pågår: Flomfare gult nivå (deler av Vestlandet)

    Det er ventet mye regn, opp mot 70-80 mm /24 t i løpet av søndag. Nedbøren ventes å komme som regn under 2000 m oh natt til søndag, men snøgrensen synker utover søndagen. Det ventes mest regn på ytre strøk og tildels midtre strøk. Der det fremdeles er stor vannføring ventes vannføringen å kunne øke til gult varslingsnivå. Der hovedtyngden av nedbøren kommer som snø ventes ingen flomfare. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Det ventes rask vannføringsøkning i små og middels store elver. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg oppdatert om situasjonen. Rens stikkrenner, kummer og andre vannveier for jord og grus, kvist og løv, slik at vannet kan renne uhindret der det vanligvis renner. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)
  2. Varseltrekant

    Ventes: Jordskredfare gult nivå (deler av Vestlandet og Oppland)

    Det ventes mye nedbør fra natt til søndag til og med mandag. Søndag ventes det lokalt opp mot 40-50mm/6t og 80mm/24t for Sogn og Fjordane og Hordaland. Ytre strøk og til dels midtre strøk er mest utsatt. Møre og Romsdal kan få lokalt opp mot 70 mm/24t. Mesteparten av nedbøren vil komme som regn, også i fjellet. Snøgrensa vil krype ned mot 700-800 moh når kaldfronten kommer inn søndag kveld. I Oppland vil dalstrøk kunne få lokalt opp mot 20 mm regn, resten som snø. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er stedvis svært høy etter en lengre periode med mye nedbør. Varslet gjelder kun for områder som får nedbør i form av regn. Vær spesielt oppmerksom på områder som fikk erosjonsskader under flommen forrige helg. Bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales slik at vannet kan renne unna. Hold deg oppdatert om utviklingen av været og den hydrologiske situasjonen. Følg med på værmeldingen og radaren. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)

Klimastatistikk for Vestlandet

Langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for Vestlandet.
Dette er beregnede gjennomsnittsverdier for hele Vestlandet.

«Normal»: Med dette menes gjennomsnittsvær over en periode på tredve år. Normalperioden i dag er fra 1961 til 1990.

Tre grafer: De tre grafene under viser temperaturutviklingen for siste hele måned, siste hele sesong og året som helhet. Les forklaring til grafene over hver enkelt graf.

Finn flere målestasjoner eller områder med klimastatistikk.

Snarvei til klimastatistikk for

Du kan se klimastatistikk for alle årets måneder. Klikk på en av lenkene for å gå direkte til klimastatistikken du ønsker å se.

Klimastatistikk vinter

Grafen under viser langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for årstiden.

Temperatur: Prikkene viser beregna gjennomsnittlig temperatur for årstiden. Linjen er en utjevning over 10 år. Normalen (se forklaring over) vises som en tykk strek.

Nedbør: De blå stolpene i bunnen av bildet viser hvor mye nedbør som har falt sammenlignet med normalen — tegnet som en tykk strek over stolpene. Linjen er en utjevning over 10 år.

Bilde som viser klimastatistikk for vinter

Vis tabell

Tabellvisning for temperatur/nedbør vinter

Denne tabellen kan sorteres. (Klikk på overskriftene)
År Temperatur Nedbør
Maks Min Gjennomsnitt Normalavvik Nedbør
2018 -1,5° 0,8° 114,0 %
2017 0,8° 3,1° 141,6 %
2016 -0,9° 1,4° 155,1 %
2015 0,0° 2,4° 171,2 %
2014 1,3° 3,6° 114,4 %
2013 -4,4° -2,1° 59,8 %
2012 -0,8° 1,5° 162,2 %
2011 -4,0° -1,7° 87,9 %
2010 -5,2° -2,9° 28,0 %
2009 -1,4° 0,9° 94,4 %
2008 0,2° 2,6° 156,2 %
2007 0,3° 2,7° 174,3 %
2006 -1,0° 1,4° 80,0 %
2005 -0,1° 2,3° 193,8 %
2004 -1,2° 1,2° 119,4 %
2003 -2,4° 0,1° 81,6 %
2002 -1,3° 1,2° 119,3 %
2001 -2,3° 0,3° 63,5 %
2000 -1,4° 1,2° 184,0 %
1999 -1,2° 1,4° 140,9 %
1998 -0,1° 2,4° 136,6 %
1997 -1,9° 0,7° 111,2 %
1996 -4,0° -1,4° 46,1 %
1995 -0,3° 2,2° 154,6 %
1994 -4,0° -1,4° 98,8 %
1993 -0,1° 2,4° 184,3 %
1992 0,5° 3,1° 184,8 %
1991 -1,5° 1,1° 102,2 %
1990 0,8° 3,4° 167,7 %
1989 1,1° 3,6° 229,9 %
1988 -0,4° 2,1° 97,5 %
1987 -4,1° -1,5° 108,2 %
1986 -5,8° -3,2° 71,5 %
1985 -3,2° -0,6° 76,9 %
1984 -2,2° 0,4° 102,0 %
1983 -1,4° 1,1° 154,8 %
1982 -4,6° -2,0° 53,7 %
1981 -3,1° -0,5° 168,0 %
1980 -3,9° -1,3° 63,7 %
1979 -6,1° -3,5° 40,7 %
1978 -2,3° 0,2° 77,0 %
1977 -4,6° -2,0° 35,6 %
1976 -2,1° 0,5° 184,1 %
1975 -0,1° 2,4° 151,6 %
1974 0,0° 2,5° 118,1 %
1973 0,3° 2,8° 117,2 %
1972 -1,6° 0,9° 86,7 %
1971 -1,0° 1,5° 108,6 %
1970 -4,8° -2,2° 40,7 %
1969 -3,8° -1,2° 49,0 %
1968 -3,7° -1,1° 128,3 %
1967 -2,3° 0,3° 97,7 %
1966 -5,8° -3,2° 43,3 %
1965 -2,5° 0,0° 99,4 %
1964 -1,7° 0,9° 83,5 %
1963 -5,8° -3,2° 45,9 %
1962 -1,8° 0,8° 130,3 %
1961 -1,8° 0,7° 75,0 %
1960 -2,8° -0,2° 47,1 %
1959 -3,5° -1,0° 84,7 %
1958 -3,7° -1,2° 111,5 %
1957 -1,3° 1,2° 136,5 %
1956 -4,7° -2,1° 103,2 %
1955 -3,2° -0,6° 98,3 %
1954 -2,7° -0,1° 80,0 %
1953 -2,7° -0,1° 91,2 %
1952 -2,0° 0,6° 145,5 %
1951 -2,9° -0,3° 41,4 %
1950 -1,8° 0,8° 111,4 %
1949 0,5° 3,0° 165,3 %
1948 -3,4° -0,8° 56,1 %
1947 -4,9° -2,3° 33,8 %
1946 -2,6° 0,0° 84,8 %
1945 -2,8° -0,2° 94,2 %
1944 -1,7° 0,9° 120,6 %
1943 -1,3° 1,2° 136,5 %
1942 -6,2° -3,6° 82,4 %
1941 -5,8° -3,2° 49,5 %
1940 -5,8° -3,2° 60,7 %
1939 -1,3° 1,3° 91,0 %
1938 -2,4° 0,2° 90,0 %
1937 -1,7° 0,8° 120,4 %
1936 -2,6° 0,0° 43,8 %
1935 -0,9° 1,6° 98,7 %
1934 -0,2° 2,4° 143,9 %
1933 -1,2° 1,3° 89,1 %
1932 -0,4° 2,1° 140,2 %
1931 -2,1° 0,5° 68,8 %
1930 -0,2° 2,3° 100,4 %
1929 -4,6° -2,0° 51,6 %
1928 -3,2° -0,7° 86,7 %
1927 -1,5° 1,0° 116,9 %
1926 -2,5° 0,0° 56,0 %
1925 0,8° 3,3° 169,7 %
1924 -3,4° -0,8° 83,0 %
1923 -1,8° 0,8° 115,4 %
1922 -2,5° 0,0° 93,9 %
1921 -1,3° 1,2° 122,9 %
1920 -2,2° 0,4° 122,8 %
1919 -3,0° -0,4° 45,0 %
1918 -2,9° -0,3° 123,8 %
1917 -4,1° -1,6° 39,8 %
1916 -3,0° -0,4° 102,5 %
1915 -1,9° 0,7° 66,7 %
1914 -1,5° 1,0° 157,5 %
1913 -1,1° 1,5° 111,3 %
1912 -1,8° 0,8° 53,6 %
1911 -1,2° 1,3° 127,0 %
1910 -2,0° 0,5° 95,4 %
1909 -1,8° 0,8° 104,3 %
1908 -1,5° 1,0° 127,3 %
1907 -2,6° 0,0° 119,6 %
1906 -1,2° 1,3° 135,1 %
1905 -1,8° 0,7° 177,7 %
1904 -2,4° 0,1° 41,5 %
1903 -2,3° 0,2° 135,4 %
1902 -2,6° -0,1° 123,8 %
1901 -3,0° -0,5° 107,1 %
1900 -4,2° -1,8° 39,4 %