Været som var (klima)Ålesund (Nørve) målestasjon, Ålesund (Møre og Romsdal)

  1. Varseltrekant

    Ventes: Flomfare gult nivå (deler av Vestlandet)

    Det er ventet mye regn, opp mot 70-80 mm /24 t i løpet av søndag. Nedbøren ventes å komme som regn under 2000 m oh natt til søndag, men snøgrensen synker utover søndagen. Det ventes mest regn på ytre strøk og tildels midtre strøk. Der det fremdeles er stor vannføring ventes vannføringen å kunne øke til gult varslingsnivå. Der hovedtyngden av nedbøren kommer som snø ventes ingen flomfare. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Det ventes rask vannføringsøkning i små og middels store elver. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg oppdatert om situasjonen. Rens stikkrenner, kummer og andre vannveier for jord og grus, kvist og løv, slik at vannet kan renne uhindret der det vanligvis renner. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)
  2. Varseltrekant

    Ventes: Jordskredfare gult nivå (deler av Vestlandet og Oppland)

    Det ventes mye nedbør fra natt til søndag til og med mandag. Søndag ventes det lokalt opp mot 40-50mm/6t og 80mm/24t for Sogn og Fjordane og Hordaland. Ytre strøk og til dels midtre strøk er mest utsatt. Møre og Romsdal kan få lokalt opp mot 70 mm/24t. Mesteparten av nedbøren vil komme som regn, også i fjellet. Snøgrensa vil krype ned mot 700-800 moh når kaldfronten kommer inn søndag kveld. I Oppland vil dalstrøk kunne få lokalt opp mot 20 mm regn, resten som snø. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er stedvis svært høy etter en lengre periode med mye nedbør. Varslet gjelder kun for områder som får nedbør i form av regn. Vær spesielt oppmerksom på områder som fikk erosjonsskader under flommen forrige helg. Bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales slik at vannet kan renne unna. Hold deg oppdatert om utviklingen av været og den hydrologiske situasjonen. Følg med på værmeldingen og radaren. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)

Klimastatistikk for Vestlandet

Langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for Vestlandet.
Dette er beregnede gjennomsnittsverdier for hele Vestlandet.

«Normal»: Med dette menes gjennomsnittsvær over en periode på tredve år. Normalperioden i dag er fra 1961 til 1990.

Tre grafer: De tre grafene under viser temperaturutviklingen for siste hele måned, siste hele sesong og året som helhet. Les forklaring til grafene over hver enkelt graf.

Finn flere målestasjoner eller områder med klimastatistikk.

Snarvei til klimastatistikk for

Du kan se klimastatistikk for alle årets måneder. Klikk på en av lenkene for å gå direkte til klimastatistikken du ønsker å se.

Klimastatistikk juli

Grafen viser langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for måneden.

Temperatur: Prikkene viser beregna gjennomsnittlig temperatur i måneden for hver år. Linjen er en utjevning over 10 år. Normalen (se forklaring over) vises som en tykk horisontal strek.

Nedbør: De blå stolpene i bunnen av bildet hvor mye nedbør som har falt sammenlignet med normalen — tegnet som en tykk strek over stolpene. Linjen er en utjevning over 10 år.

Bilde som viser klimastatistikk for juli

Vis tabell

Tabellvisning for temperatur/nedbør juli

Denne tabellen kan sorteres. (Klikk på overskriftene)
År Temperatur Nedbør
Maks Min Gjennomsnitt Normalavvik Nedbør
2018 13,2° 3,8° 40,6 %
2017 9,6° 0,2° 113,4 %
2016 10,1° 0,7° 131,8 %
2015 8,8° -0,6° 102,4 %
2014 14,0° 4,6° 84,0 %
2013 10,8° 1,4° 92,9 %
2012 9,4° 0,0° 116,6 %
2011 10,9° 1,5° 126,8 %
2010 11,0° 1,6° 130,0 %
2009 11,5° 2,1° 120,7 %
2008 12,0° 2,6° 71,6 %
2007 10,0° 0,8° 149,0 %
2006 12,6° 3,3° 75,5 %
2005 11,4° 2,1° 61,8 %
2004 9,3° 0,0° 79,6 %
2003 12,7° 3,4° 88,3 %
2002 10,4° 1,2° 101,6 %
2001 10,2° 1,0° 120,4 %
2000 9,7° 0,4° 40,8 %
1999 9,7° 0,5° 116,4 %
1998 8,6° -0,6° 108,6 %
1997 11,8° 2,6° 63,6 %
1996 7,7° -1,5° 102,1 %
1995 9,4° 0,2° 114,8 %
1994 11,7° 2,5° 68,5 %
1993 7,9° -1,3° 128,8 %
1992 8,7° -0,4° 135,2 %
1991 11,6° 2,4° 56,0 %
1990 9,2° 0,0° 119,7 %
1989 9,2° 0,0° 84,5 %
1988 10,4° 1,3° 170,6 %
1987 9,4° 0,3° 80,9 %
1986 8,7° -0,5° 95,6 %
1985 9,6° 0,4° 108,6 %
1984 9,2° -0,1° 59,4 %
1983 9,4° 0,2° 90,1 %
1982 10,4° 1,1° 56,3 %
1981 8,7° -0,4° 88,9 %
1980 11,0° 1,8° 55,6 %
1979 7,8° -1,4° 98,9 %
1978 9,3° 0,1° 92,0 %
1977 9,2° 0,0° 93,7 %
1976 10,1° 0,9° 97,9 %
1975 9,9° 0,7° 75,8 %
1974 7,6° -1,5° 154,3 %
1973 10,7° 1,5° 76,7 %
1972 11,0° 1,7° 53,9 %
1971 8,9° -0,3° 108,3 %
1970 8,0° -1,2° 175,9 %
1969 9,0° -0,2° 161,1 %
1968 9,4° 0,2° 34,6 %
1967 8,3° -0,8° 146,0 %
1966 8,6° -0,6° 108,8 %
1965 8,4° -0,8° 54,3 %
1964 7,6° -1,6° 185,7 %
1963 8,8° -0,4° 112,2 %
1962 8,7° -0,4° 38,4 %
1961 8,9° -0,3° 112,1 %
1960 9,6° 0,4° 96,1 %
1959 10,5° 1,3° 71,8 %
1958 9,4° 0,2° 95,1 %
1957 9,6° 0,4° 102,9 %
1956 9,8° 0,6° 83,8 %
1955 11,4° 2,1° 45,2 %
1954 9,3° 0,2° 115,6 %
1953 9,9° 0,8° 121,6 %
1952 8,3° -0,9° 144,8 %
1951 7,8° -1,4° 137,4 %
1950 10,0° 0,8° 102,2 %
1949 9,9° 0,7° 41,9 %
1948 10,7° 1,4° 81,1 %
1947 10,9° 1,8° 104,9 %
1946 10,5° 1,3° 136,4 %
1945 11,3° 2,1° 71,0 %
1944 11,0° 1,8° 69,8 %
1943 10,2° 1,0° 44,1 %
1942 8,6° -0,6° 95,0 %
1941 12,5° 3,3° 102,9 %
1940 9,6° 0,4° 131,4 %
1939 9,8° 0,6° 134,6 %
1938 9,8° 0,6° 121,4 %
1937 11,9° 2,6° 68,3 %
1936 11,2° 2,0° 124,5 %
1935 9,4° 0,2° 109,9 %
1934 11,0° 1,8° 60,4 %
1933 11,2° 2,0° 131,7 %
1932 10,3° 1,1° 108,6 %
1931 10,0° 0,8° 89,5 %
1930 11,4° 2,2° 59,9 %
1929 8,5° -0,7° 75,4 %
1928 6,3° -2,8° 186,5 %
1927 11,8° 2,6° 44,4 %
1926 10,7° 1,5° 96,7 %
1925 13,0° 3,8° 49,4 %
1924 9,0° -0,1° 106,1 %
1923 9,4° 0,2° 76,4 %
1922 8,8° -0,4° 113,8 %
1921 8,3° -0,9° 140,8 %
1920 9,2° 0,1° 150,3 %
1919 11,1° 1,8° 28,4 %
1918 10,3° 1,1° 76,7 %
1917 9,6° 0,4° 46,8 %
1916 10,2° 1,0° 81,5 %
1915 8,8° -0,4° 95,6 %
1914 13,3° 4,1° 65,1 %
1913 10,2° 0,9° 45,8 %
1912 12,2° 3,0° 48,0 %
1911 9,6° 0,4° 63,2 %
1910 10,8° 1,5° 39,0 %
1909 8,4° -0,8° 100,4 %
1908 10,2° 1,0° 95,7 %
1907 8,4° -0,8° 65,4 %
1906 8,8° -0,3° 99,6 %
1905 9,5° 0,3° 125,8 %
1904 9,1° 0,0° 92,3 %
1903 9,0° -0,2° 82,5 %
1902 7,0° -2,2° 93,9 %
1901 14,0° 4,7° 21,1 %
1900 9,0° -0,3° 93,7 %