Været som var (klima)Kvamsøy målestasjon, Kvam (Hordaland)

  1. Varseltrekant

    Ventes: Flomfare gult nivå (deler av Vestlandet)

    Det er ventet mye regn, opp mot 70-80 mm /24 t i løpet av søndag. Nedbøren ventes å komme som regn under 2000 m oh natt til søndag, men snøgrensen synker utover søndagen. Det ventes mest regn på ytre strøk og tildels midtre strøk. Der det fremdeles er stor vannføring ventes vannføringen å kunne øke til gult varslingsnivå. Der hovedtyngden av nedbøren kommer som snø ventes ingen flomfare. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Det ventes rask vannføringsøkning i små og middels store elver. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg oppdatert om situasjonen. Rens stikkrenner, kummer og andre vannveier for jord og grus, kvist og løv, slik at vannet kan renne uhindret der det vanligvis renner. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)
  2. Varseltrekant

    Ventes: Jordskredfare gult nivå (deler av Vestlandet og Oppland)

    Det ventes mye nedbør fra natt til søndag til og med mandag. Søndag ventes det lokalt opp mot 40-50mm/6t og 80mm/24t for Sogn og Fjordane og Hordaland. Ytre strøk og til dels midtre strøk er mest utsatt. Møre og Romsdal kan få lokalt opp mot 70 mm/24t. Mesteparten av nedbøren vil komme som regn, også i fjellet. Snøgrensa vil krype ned mot 700-800 moh når kaldfronten kommer inn søndag kveld. I Oppland vil dalstrøk kunne få lokalt opp mot 20 mm regn, resten som snø. Nedbørprognosene er usikre og situasjonen er følsom for temperaturen, som vil avgjøre om nedbøren kommer i form av regn eller snø. Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er stedvis svært høy etter en lengre periode med mye nedbør. Varslet gjelder kun for områder som får nedbør i form av regn. Vær spesielt oppmerksom på områder som fikk erosjonsskader under flommen forrige helg. Bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales slik at vannet kan renne unna. Hold deg oppdatert om utviklingen av været og den hydrologiske situasjonen. Følg med på værmeldingen og radaren. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)

Klimastatistikk for Vestlandet

Langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for Vestlandet.
Dette er beregnede gjennomsnittsverdier for hele Vestlandet.

«Normal»: Med dette menes gjennomsnittsvær over en periode på tredve år. Normalperioden i dag er fra 1961 til 1990.

Tre grafer: De tre grafene under viser temperaturutviklingen for siste hele måned, siste hele sesong og året som helhet. Les forklaring til grafene over hver enkelt graf.

Finn flere målestasjoner eller områder med klimastatistikk.

Snarvei til klimastatistikk for

Du kan se klimastatistikk for alle årets måneder. Klikk på en av lenkene for å gå direkte til klimastatistikken du ønsker å se.

Klimastatistikk august

Grafen viser langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for måneden.

Temperatur: Prikkene viser beregna gjennomsnittlig temperatur i måneden for hver år. Linjen er en utjevning over 10 år. Normalen (se forklaring over) vises som en tykk horisontal strek.

Nedbør: De blå stolpene i bunnen av bildet hvor mye nedbør som har falt sammenlignet med normalen — tegnet som en tykk strek over stolpene. Linjen er en utjevning over 10 år.

Bilde som viser klimastatistikk for august

Vis tabell

Tabellvisning for temperatur/nedbør august

Denne tabellen kan sorteres. (Klikk på overskriftene)
År Temperatur Nedbør
Maks Min Gjennomsnitt Normalavvik Nedbør
2018 10,1° 0,1° 183,8 %
2017 10,0° 0,1° 112,9 %
2016 10,2° 0,3° 167,3 %
2015 11,9° 2,0° 86,7 %
2014 11,1° 1,2° 109,3 %
2013 10,7° 0,8° 127,2 %
2012 10,7° 0,8° 94,2 %
2011 10,9° 1,0° 110,9 %
2010 11,2° 1,3° 93,8 %
2009 11,1° 1,2° 156,7 %
2008 10,8° 0,9° 98,1 %
2007 9,9° 0,2° 124,8 %
2006 13,2° 3,4° 76,5 %
2005 9,9° 0,0° 117,3 %
2004 12,4° 2,5° 94,1 %
2003 11,3° 1,5° 150,5 %
2002 14,4° 4,7° 53,7 %
2001 10,0° 0,3° 132,2 %
2000 9,3° -0,4° 129,2 %
1999 10,6° 0,8° 35,2 %
1998 8,9° -0,9° 145,0 %
1997 13,5° 3,8° 81,9 %
1996 12,6° 2,9° 65,6 %
1995 10,4° 0,6° 68,2 %
1994 10,5° 0,8° 97,6 %
1993 8,1° -1,6° 102,1 %
1992 8,8° -0,9° 150,3 %
1991 10,8° 1,0° 106,4 %
1990 10,1° 0,4° 120,3 %
1989 8,6° -1,1° 156,8 %
1988 10,1° 0,4° 120,7 %
1987 8,8° -0,9° 104,5 %
1986 8,7° -1,0° 86,3 %
1985 9,6° -0,1° 149,9 %
1984 10,2° 0,4° 96,8 %
1983 9,4° -0,4° 110,0 %
1982 10,4° 0,7° 134,1 %
1981 8,8° -0,9° 97,4 %
1980 10,3° 0,6° 111,5 %
1979 8,9° -0,8° 136,6 %
1978 10,1° 0,3° 125,4 %
1977 9,9° 0,2° 75,2 %
1976 10,5° 0,8° 43,4 %
1975 12,0° 2,2° 61,5 %
1974 9,4° -0,4° 116,5 %
1973 8,4° -1,3° 115,5 %
1972 9,1° -0,7° 113,6 %
1971 9,7° 0,0° 74,5 %
1970 10,8° 1,0° 43,0 %
1969 13,4° 3,6° 34,9 %
1968 10,8° 0,9° 13,8 %
1967 9,5° -0,2° 99,9 %
1966 9,3° -0,4° 69,4 %
1965 8,9° -0,9° 86,1 %
1964 8,7° -1,1° 142,8 %
1963 10,8° 1,1° 87,0 %
1962 8,2° -1,5° 159,5 %
1961 8,9° -0,8° 108,7 %
1960 10,9° 1,2° 109,3 %
1959 10,8° 1,0° 115,9 %
1958 10,1° 0,4° 94,6 %
1957 9,6° -0,2° 86,5 %
1956 8,4° -1,3° 84,6 %
1955 12,0° 2,2° 38,1 %
1954 10,2° 0,5° 89,4 %
1953 9,9° 0,2° 149,2 %
1952 8,9° -0,8° 141,5 %
1951 10,5° 0,8° 116,8 %
1950 11,8° 2,0° 99,7 %
1949 8,8° -0,9° 114,1 %
1948 9,6° -0,1° 63,1 %
1947 12,9° 3,1° 10,1 %
1946 10,1° 0,4° 101,6 %
1945 12,1° 2,4° 54,2 %
1944 10,6° 0,8° 141,8 %
1943 8,5° -1,2° 90,6 %
1942 10,2° 0,5° 107,9 %
1941 9,4° -0,4° 110,7 %
1940 8,0° -1,8° 147,0 %
1939 12,2° 2,5° 65,2 %
1938 10,8° 1,0° 110,2 %
1937 12,7° 2,9° 34,8 %
1936 10,0° 0,3° 146,9 %
1935 10,5° 0,8° 60,7 %
1934 11,0° 1,3° 143,6 %
1933 9,8° 0,1° 152,8 %
1932 9,8° 0,1° 76,8 %
1931 9,2° -0,6° 47,4 %
1930 11,5° 1,8° 71,5 %
1929 7,8° -2,0° 202,6 %
1928 8,8° -1,0° 96,7 %
1927 11,1° 1,4° 104,8 %
1926 10,2° 0,5° 142,5 %
1925 10,7° 0,9° 119,5 %
1924 10,2° 0,5° 108,4 %
1923 8,6° -1,2° 122,8 %
1922 8,5° -1,2° 110,6 %
1921 8,4° -1,3° 107,2 %
1920 8,8° -0,9° 85,7 %
1919 7,4° -2,4° 143,4 %
1918 9,6° -0,1° 149,8 %
1917 12,8° 3,0° 107,4 %
1916 9,6° -0,2° 79,1 %
1915 10,0° 0,2° 111,4 %
1914 11,0° 1,3° 92,8 %
1913 9,6° -0,2° 56,6 %
1912 9,8° 0,0° 105,0 %
1911 10,9° 1,1° 78,4 %
1910 11,4° 1,7° 49,4 %
1909 8,0° -1,7° 194,4 %
1908 9,8° 0,0° 103,0 %
1907 6,9° -2,8° 122,9 %
1906 9,5° -0,3° 143,9 %
1905 9,3° -0,4° 90,8 %
1904 9,1° -0,7° 70,9 %
1903 8,3° -1,5° 149,2 %
1902 7,6° -2,2° 88,1 %
1901 10,8° 1,0° 147,6 %
1900 9,4° -0,4° 74,5 %