Været som var (klima)Kvam (Aksneset) målestasjon, Kvam (Hordaland)

  1. Varseltrekant

    Ventes: Jordskredfare gult nivå (Vestlandet)

    Det ventes 40-60 mm regn på 6 timer fra tirsdag kveld. Lokalt opp mot 100 mm på 24 timer. Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er svært høy. Bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Faren ventes å minke i løpet av onsdagen. Varselet ligger i øvre del av gult nivå. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring. Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales slik at vannet skal renne unna. Hold deg oppdatert om utviklingen av været og den hydrologiske situasjonen. Følg med på værmeldingen og -radaren, samt oppdateringer på varsom.no. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)
  2. Varseltrekant

    Ventes: Flomfare gult nivå (Vestlandet, Trøndelag og Nordland)

    Det er ventet mye nedbør i varslingsområdet. Mest nedbør er ventet natt til onsdag. Stigende temperaturer vil føre til snøsmelting der det nå ligger snø. Mye regn vil gi raskt økende vannføring i elver og bekker. Det ventes vannføringer på høyt gult nivå. Reguleringer vil i noen tilfelle virke flomdempende, og varselet vil derfor ikke nødvendigvis gjelde i alle regulerte vassdrag. Les hele varselet på Varsom.no.

    KonsekvenserUtfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt

    AnbefalingHold deg oppdatert om utviklingen av været og den hydrologiske situasjonen. Følg med på værprognoser og værradar, samt oppdateringer på varsom.no. Sikre og flytte verdier bort fra utsatte områder (f. eks. bil, campingvogn etc langs elver og bekker, kjellere). Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales. Hold deg unna elver/bekker med stor vannføring. Beredskapsmyndigheter skal vurdere fortløpende behov for beredskap og forebyggende tiltak. Les mer på NVE sine sider

    Farenivå Gult
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)
  3. Varseltrekant

    Ventes: Svært mye regn (Hordaland)

    Tysdag kveld og tidleg onsdag er det venta 40-60 mm/6t.

    Tidslinje

    1. tirsdag 25. september 2018 kl 22
      Faren øker
    2. onsdag 26. september 2018 kl 7
      Faren er over

    KonsekvenserFare for overvann i tett bebygde område.

    AnbefalingVurder behov for forebyggende tiltak. Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører.

    Farenivå Oransje
    Fargen forklarer deg hvor farlig det kan bli (hjelp.yr.no)

Klimastatistikk for Vestlandet

Langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for Vestlandet.
Dette er beregnede gjennomsnittsverdier for hele Vestlandet.

«Normal»: Med dette menes gjennomsnittsvær over en periode på tredve år. Normalperioden i dag er fra 1961 til 1990.

Tre grafer: De tre grafene under viser temperaturutviklingen for siste hele måned, siste hele sesong og året som helhet. Les forklaring til grafene over hver enkelt graf.

Finn flere målestasjoner eller områder med klimastatistikk.

Snarvei til klimastatistikk for

Du kan se klimastatistikk for alle årets måneder. Klikk på en av lenkene for å gå direkte til klimastatistikken du ønsker å se.

Klimastatistikk juli

Grafen viser langtidsstatistikk for temperatur og nedbør for måneden.

Temperatur: Prikkene viser beregna gjennomsnittlig temperatur i måneden for hver år. Linjen er en utjevning over 10 år. Normalen (se forklaring over) vises som en tykk horisontal strek.

Nedbør: De blå stolpene i bunnen av bildet hvor mye nedbør som har falt sammenlignet med normalen — tegnet som en tykk strek over stolpene. Linjen er en utjevning over 10 år.

Bilde som viser klimastatistikk for juli

Vis tabell

Tabellvisning for temperatur/nedbør juli

Denne tabellen kan sorteres. (Klikk på overskriftene)
År Temperatur Nedbør
Maks Min Gjennomsnitt Normalavvik Nedbør
2018 13,2° 3,8° 40,6 %
2017 9,6° 0,2° 113,4 %
2016 10,1° 0,7° 131,8 %
2015 8,8° -0,6° 102,4 %
2014 14,0° 4,6° 84,0 %
2013 10,8° 1,4° 92,9 %
2012 9,4° 0,0° 116,6 %
2011 10,9° 1,5° 126,8 %
2010 11,0° 1,6° 130,0 %
2009 11,5° 2,1° 120,7 %
2008 12,0° 2,6° 71,6 %
2007 10,0° 0,8° 149,0 %
2006 12,6° 3,3° 75,5 %
2005 11,4° 2,1° 61,8 %
2004 9,3° 0,0° 79,6 %
2003 12,7° 3,4° 88,3 %
2002 10,4° 1,2° 101,6 %
2001 10,2° 1,0° 120,4 %
2000 9,7° 0,4° 40,8 %
1999 9,7° 0,5° 116,4 %
1998 8,6° -0,6° 108,6 %
1997 11,8° 2,6° 63,6 %
1996 7,7° -1,5° 102,1 %
1995 9,4° 0,2° 114,8 %
1994 11,7° 2,5° 68,5 %
1993 7,9° -1,3° 128,8 %
1992 8,7° -0,4° 135,2 %
1991 11,6° 2,4° 56,0 %
1990 9,2° 0,0° 119,7 %
1989 9,2° 0,0° 84,5 %
1988 10,4° 1,3° 170,6 %
1987 9,4° 0,3° 80,9 %
1986 8,7° -0,5° 95,6 %
1985 9,6° 0,4° 108,6 %
1984 9,2° -0,1° 59,4 %
1983 9,4° 0,2° 90,1 %
1982 10,4° 1,1° 56,3 %
1981 8,7° -0,4° 88,9 %
1980 11,0° 1,8° 55,6 %
1979 7,8° -1,4° 98,9 %
1978 9,3° 0,1° 92,0 %
1977 9,2° 0,0° 93,7 %
1976 10,1° 0,9° 97,9 %
1975 9,9° 0,7° 75,8 %
1974 7,6° -1,5° 154,3 %
1973 10,7° 1,5° 76,7 %
1972 11,0° 1,7° 53,9 %
1971 8,9° -0,3° 108,3 %
1970 8,0° -1,2° 175,9 %
1969 9,0° -0,2° 161,1 %
1968 9,4° 0,2° 34,6 %
1967 8,3° -0,8° 146,0 %
1966 8,6° -0,6° 108,8 %
1965 8,4° -0,8° 54,3 %
1964 7,6° -1,6° 185,7 %
1963 8,8° -0,4° 112,2 %
1962 8,7° -0,4° 38,4 %
1961 8,9° -0,3° 112,1 %
1960 9,6° 0,4° 96,1 %
1959 10,5° 1,3° 71,8 %
1958 9,4° 0,2° 95,1 %
1957 9,6° 0,4° 102,9 %
1956 9,8° 0,6° 83,8 %
1955 11,4° 2,1° 45,2 %
1954 9,3° 0,2° 115,6 %
1953 9,9° 0,8° 121,6 %
1952 8,3° -0,9° 144,8 %
1951 7,8° -1,4° 137,4 %
1950 10,0° 0,8° 102,2 %
1949 9,9° 0,7° 41,9 %
1948 10,7° 1,4° 81,1 %
1947 10,9° 1,8° 104,9 %
1946 10,5° 1,3° 136,4 %
1945 11,3° 2,1° 71,0 %
1944 11,0° 1,8° 69,8 %
1943 10,2° 1,0° 44,1 %
1942 8,6° -0,6° 95,0 %
1941 12,5° 3,3° 102,9 %
1940 9,6° 0,4° 131,4 %
1939 9,8° 0,6° 134,6 %
1938 9,8° 0,6° 121,4 %
1937 11,9° 2,6° 68,3 %
1936 11,2° 2,0° 124,5 %
1935 9,4° 0,2° 109,9 %
1934 11,0° 1,8° 60,4 %
1933 11,2° 2,0° 131,7 %
1932 10,3° 1,1° 108,6 %
1931 10,0° 0,8° 89,5 %
1930 11,4° 2,2° 59,9 %
1929 8,5° -0,7° 75,4 %
1928 6,3° -2,8° 186,5 %
1927 11,8° 2,6° 44,4 %
1926 10,7° 1,5° 96,7 %
1925 13,0° 3,8° 49,4 %
1924 9,0° -0,1° 106,1 %
1923 9,4° 0,2° 76,4 %
1922 8,8° -0,4° 113,8 %
1921 8,3° -0,9° 140,8 %
1920 9,2° 0,1° 150,3 %
1919 11,1° 1,8° 28,4 %
1918 10,3° 1,1° 76,7 %
1917 9,6° 0,4° 46,8 %
1916 10,2° 1,0° 81,5 %
1915 8,8° -0,4° 95,6 %
1914 13,3° 4,1° 65,1 %
1913 10,2° 0,9° 45,8 %
1912 12,2° 3,0° 48,0 %
1911 9,6° 0,4° 63,2 %
1910 10,8° 1,5° 39,0 %
1909 8,4° -0,8° 100,4 %
1908 10,2° 1,0° 95,7 %
1907 8,4° -0,8° 65,4 %
1906 8,8° -0,3° 99,6 %
1905 9,5° 0,3° 125,8 %
1904 9,1° 0,0° 92,3 %
1903 9,0° -0,2° 82,5 %
1902 7,0° -2,2° 93,9 %
1901 14,0° 4,7° 21,1 %
1900 9,0° -0,3° 93,7 %