Menneskerettighetene er taperen

Det meste av den medieoppmerksomhet vi ser i forbindelse med terroranslagene mot Twin Towers i New York og mot Pentagon 11. september 2001, går på "Hva følte du da?".

Det er vel nesten uunngåelig slik journalistikken har utviklet seg. I kriminalsaker og i katastrofer får både ofrene og de skyldige dette følerispørsmål, så hvorfor skulle det være annerledes når det gjelder en katastrofe som på mange måter forandret internasjonal politikk?

Bin Laden har vunnet

Men det er en side av "9/11" som vi ikke skal glemme. Det er at menneskerettighetene er den store taper, først og fremst i USA, men også i Europa. På den måten kan man si at Bin Laden har vunnet, i tillegg til at denne sjefsterrorist har klart å snu stemningen i den islamske verden mot USA og ikke mot seg selv.

Selv under den kalde krigen hadde vi ikke så omfattende inngrep mot borgernes rettigheter som vi har opplevd de siste årene. Selv i lille Norge fikk vi lover som etter min mening gikk for langt.

Vesten mer utsatt

Det er dessuten en utbredt oppfatning blant eksperter på internasjonal terror at de vestlige land er blitt mer utsatt, selv om president George W. Bush gjør et nummer av at de har forhindret nye, store terrorangrep på USA etter 11. september 2001.

Det er dette Bush-administrasjonen, etter rådgiver Karl Roves oppskrift, skal kjøre på foran kongressvalgene i høst. For tredje gang er det krigen mot terror som skal sikre republikanerne seiren, etter at oppslutningen om presidentens Irak-politikk er blitt lavere enn noen sinne.

Irak et arnested

Selv blant republikanere vekker George W. Bushs håndtering av Irakproblemet økende kritikk. Stadig flere skjønner at Irak er blitt et arnested for internasjonal terrorisme. Ikke bare opplever okkupasjonsstyrkene og irakerne selv en terrortrussel som aldri før, men terrorister fra mange land får prøve seg der etter at Afganistan ikke lenger er deres hovedbase.

Men selv i Afganistan er terroren og geriljamotstanden fra Taliban et økende problem, noe den britiske øverstkommanderende for NATO-styrkene uttaler seg mer ærlig om enn politikerne gjør.

Bushs nederlag

Men det mest alvorlig for Vesten er alle de brudd på menneskerettighetene og borgerrettighetene som krigen mot terror har medført. Det positive er at i USA har medier, dommere og vanlige mennesker begynt å våkne opp.

President George W. Bush har opplevd flere nederlag som han nå med Roves hjelp forsøker å kompensere for: Høyesterett vedtok i juni at militærtribunaler i Guantanmo er illegale og unfair.

En federal dommer fastslo i august at beslutningen om å gi National Security Agency (NSA) vide fullmakter i den elektroniske overvåking av amerikanernes e-post, sms, telefoner og annen kommunikasjon er forfatningsstridig.

Krigsforbrytelser

Mange republikanere gir uttrykk for at presidentens godkjennelse av hemmelige CIA-fengsler og brutale forhørsmetoder i andre land vil kunne virke som en bomerang. Det kan utsette amerikansk militærpersonell og CIA for anklager om krigsforbrytelser. Det interessante er at så mange amerikanske militærjurister har ropt et varsko.

Det er et tankekors at nettopp det land som har mest kurser og seminarer i "militær etikk" og i Genevekonvensjonenes bestemmelser om krigføring, er det som har forbrudt seg mest - i Guantanamo, i Abu Ghreib og andre steder.

Kan henrettes

Brigadegeneral James Walker, som er marinekorpsets fremste juridiske rådgiver, sa til en kongresskomité at det ikke var noe annet sted i den siviliserte verden der en anklaget ikke fikk innsyn i hva han var anklaget for, slik Pentagon ønsker.

En fange i Guantanamo kan i et slikt rettsstridig system risikere å bli henrettet uten å få vite hva han ble dømt til døden for.

Motkrefter i USA

Innflytelsesrike republikanske senatorer som John McCain, Lindsay Graham og John Warner har gått klart imot Bush-administrasjonen. Dette er et større problem for presidenten og for republikanerne i Kongressen enn demokratene, som lenge har rotet det til for seg. Det gir håp at det amerikanske politiske og juridiske system har innebygd så sterke motkrefter at en president ikke alltid får det helt som han vil.

Det har tidligere presidenter og visepresidenter fått oppleve. Nå rammer det George W. Bush på en måte som selv et pr-geni som Rove ikke kan dekke over.

Sterke tyske reaksjoner

Etter at president George W. Bush offentlig innrømmet at CIA hadde holdt nesten ett hundre Al Qaida-mistenkte i CIA-fengelser i andre land, etter at dette først ble fortiet eller endog benektet, har reaksjonene i Europa vært meget sterke. Politiske ledere, som tidligere forsvarte USAs politikk i Irak, føler seg med rette ført bak lyset.

I Tyskland slo forbundskansler Angela Merkel kategorisk fast at "i krigen mot terror helliger hensikten ikke midlene".

Hun etterlot ingen tvil om hva hun mente: "Hemmelige fengsler lar seg ikke forene med min forståelse av en rettstat!".

Ført bak lyset

Like kritisk er innenriksminister Wolfgang Schäuble, som også kommer fra CDU og har tilhørt dem som viste en viss forståelse for president Bush. Til og med CDU-mannen Elmar Brok, som tidligere sa at "vi har jo intet bevis for disse påståtte CIA-fengsler", føler seg ført bak lyset.

På godt norsk ville vi si at amerikanerne har løyet for dem. Det er en smertelig erfaring for dem som så klart distanserte seg fra Gerhard Schröders USA-kritiske politikk.

Rammer uskyldige

Tyskerne har flere eksempler på hvordan helt uskyldige mennesker er blitt ofre for CIAs heksejakt. Den tyske statsborgeren Khaled al Masri, opprinnelig fra Libanon, ble i desember 2003 arrestert på den serbisk-makedonske grense, fratatt sitt tyske pass og utsatt for grove avhør som nærmest må betegnes som tortur.

Først i mai 2004 ble han fløyet til Albania der han ble satt fri ute i en skog. Han visste ikke hvor han var, men kom seg omsider til hjembyen Neu-Ulm i Tyskland. Der fant han sin leilighet rasert og tom for alt innbo. Familien hadde dratt tilbake til Libanon. Al Masris liv var fullstendig ødelagt.

Rice innrømmet feil

USAs utenriksminister, Condoleezza Rice, måtte senere innrømme overfor forbundskansler Merkel at al Masri var uskyldig og at "det var begått" en feil. Slike feil har det vært mange av. Personer som ikke er amerikanske statsborgere, kan ikke regne med noen erstatning fra USA.

Et ødelagt menneskeliv kan i alle fall ikke erstattes. Nå viser det seg at den tyske etterretningstjenesten BND visste om al Masri. Det er uklart hvem de varslet, men den tidligere så radikale Otto Schily fra SPD har åpenbart visst om både denne og andre saker.

Europeiske medskyldige

Det er altså mange europeiske politiker, byråkrater, militære og etterretningsfolk som er medskyldige, i hvert fall medskyldige i fortielser og bortforklaringer. I Tyskland vil mediene sørge for at disse ikke får fred. I de sentral- og østeuropeiske land er det noe mer usikkert om noen må svare for at de visste mer enn de offentlig innrømmet. Det er pinlig for mange i Polen og Romania, og det stilles også spørsmål i Tsjekkia og Ungarn.

Til og med borgerettighetsforkjempere, som i sin tid gjorde en heltemodig innsats i kamp mot kommunistregimet, har vært med på fortielsen. Vi ser hvordan krigen mot terror har skitnet til mange av dem som har hatt befatning med den og at rettssikkerheten er blitt alvorlig undergravet. Det har vært en alt for høy pris å betale for både de nye og de gamle europeiske demokratier.

(NRK)