Kan gjøre det pinlig for Russland

Tsjetsjenske flyktningers mangel på menneskerettigheter bekymrer flere aktivister i dagens Russland.

Foto: ALEXANDER NEMENOV/AFP

Svetlana Gannusjkina er blant de mest sannsynlige navnene Nobelkomitéens leder Thorbjørn Jagland leser opp når navnet på årets fredsprisvinner kunngjøres fredag.

Den 68 år gamle russiske menneskerettighetsforkjemperen har de siste årene vært hyppig nevnt som kandidat til å motta prisen, og i år kan tiden være inne.

- Etter at Barack Obama vant i fjor, går det i retning av vinneren i år blir en person eller institusjon som ikke er veldig kjent og etablert. Enkeltaktivister eller små organisasjoner er mest sannsynlig, sier John Peder Egenæs, som er generalsekretær i Amnesty Norge.

Tiden kan også være inne for en kvinnelig prisvinner igjen. Det har nemlig gått seks år siden Wangari Maathai som forrige kvinne vant Nobels Fredspris.

Dødstrusler

Gannusjkina mottok Den Norske Helsingforskomitéens Sakharovpris i 2007, og har markert seg som leder av menneskerettighetsorganisasjonen Memoria. Hun kjemper for rettighetene til flyktninger i Russland, spesielt fra Tsjetsjenia.

Ytringsfriheten har fått tøffere kår i Russland på 2000-tallet, og en lang rekke menneskerettsforkjempere og kritiske journalister har blitt forfulgt, truet og drept.

To av de mest kjente udådene er drapene på Natalja Estemirova (som jobbet sammen med Gannusjkina i Memoria) og Anna Politkovskaja, som begge ble skutt og drept av ukjente gjerningspersoner (se faktaboks).

Anna Politkovskaja (1958-2006)

Foto: Claudio Bresciani/SCANPIX

I lys av dette kan man si at Gannusjkina lever farlig, og hun har vært høyt oppe på russiske nasjonalisters dødsliste.

Tøff behandling av muslimer

Mange er nemlig bekymret for hvordan muslimer fra Kaukasus behandles i Russland i et klima hvor det er stor frykt for terrorister. Russland har de siste årene blitt rammet av en lang rekke blodige terrorangrep, særlig mot t-banen.

Tidligere president Vladimir Putin har brukt en tøff stil i kampen mot terrorismen. Ifølge menneskerettighetsaktivister har konsekvensen vært ulovlige, langvarige fengslinger, trakassering og fabrikkering av bevis

Den russiske forskeren Pavel Baev, som jobber for forskningsstiftelsen Fafo, sier til NRK.no at sakene Gannusjkina jobber med bringer henne i konflikter med autoriteter og nasjonalister.

- Dette er fordi spørsmål rundt migrering er smertefullt i Russland. Og Gannusjkina er en lidenskapelig forsvarer av menneskenes rettigheter rundt dette, sier Baev, som blant annet forsker på russisk konflikthåndtering i Kaukasus og Sentral-Asia.

Vanskelig for myndighetene

Dermed kan det også bli temmelig pinlig for russiske myndigheter dersom hun mottar prisen. Baev sier at Medvedev vil komme i en vanskelig situasjon dersom så skjer.

- Det vil skape internasjonal oppmerksomhet rundt problemer som russiske myndigheter feier under teppet. Det vil trekke aktivistene fram fra skyggene til det mektige russiske propagandaapparatet, sier Baev.

Men samtidig understreker han at presidenten er såpass velbefart i moderne PR-virksomhet at han blir nødt til å anerkjenne Gannusjkinas arbeid om hun får prisen.

Baev understreker at Gannusjkina ikke blir direkte presset av myndighetene.

- Hun blir bare ikke lyttet til, sier han.

Skuffet over Medvedev

Gannusjkina sa for to uker siden til NTB at hun er svært skuffet over president Dmitrij Medvedevs innsats, først og fremst når det gjelder kamp mot korrupsjon og endringer i rettsapparatet. Russiske menneskerettsforkjempere hadde et håp om at Medvedev ville dreie landet i en mer liberal og åpen retning etter den tøffe linjen under forgjengeren Vladimir Putin.

– Det blir ikke arbeidet seriøst på disse områdene i dag. Vi kan ikke se at han har valgt en uavhengig vei, sier Gannusjkina, som sitter i presidentens menneskerettsråd.

Hun sier at Tsjetsjenia er det mest ekstreme eksempelet på at lovstyre fortsatt bare er en fjern drøm for mange russere.

– Det føderale lovverket eksisterer bare på papiret – det blir ikke brukt i praksis, sier hun.

I november i fjor møtte Svetlana Gannusjkina president Dmitrij Medvedev, og overrakte ham en plakat med bilde av den drepte, russiske aktivisten Natalja Estemirova.

Foto: VLADIMIR RODIONOV/AFP

Følsomme for kritikk

Forsker og russlandsekspert Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier at spesielt spørsmål som omhandler situasjonen i Tsjetsjenia er følsomme i Russland.

For eksempel er forholdet mellom Russland og Storbritannia veldig anstrengt som følge av at sistnevnte ikke vil utlevere den tsjetsjenske separatisten Akhmed Zakajev, som russerne mener er terrorist.

At Russland er følsomme for kritikk mot «interne forhold» så vi også under krigen i Georgia, da russerne ble rasende over den harde medfarten de fikk i verdensopinionen.

Wilhelmsen tror ikke det vil være spesielt populært hos russiske myndigheter dersom Gannusjkina får prisen, men understreker at klimaet i Russland har endret seg de siste par årene.

- Vi har sett over tid at president Dmitrij Medvedev kjører en mindre aggressiv linje i utenrikspolitikken enn sin forgjenger Vladimir Putin.

En lang rekke terrorangrep mot t-banen i Moskva har gjort stemningen mot muslimer fra Kaukasus til dels hatsk.

Foto: NTV/AFP