Dødslyn og flyvende kyr

Som lyn fra klar himmel

• Et lyn varmer lufta til flere millioner grader. Lufta utvides lynkjap, men kjøler og krymper raskt. Det er denne «sjokkbølgen» som vi oppfatter som torden.
• Lyn er bare en vanlig gnist, men kan være milevis lang. Lyn utløses mellom områder innenfor samme sky, mellom forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken.
  

  Hundre lyn treffer norske fly årlig.

  Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
• Strømstyrken i et lyn kan bli opp til 300.000 ampere. I sikringsskapet hjemme er det vanligvis sikringer som skal tåle strømstyrker fra 10 til 80 ampere.
• Kulelyn kan arte seg som lysende kuler. De kan være lydløse eller komme og forsvinne med et brak. Vitenskapen har ennå ikke funnet ut hva kulelyn egentlig er.
• Roy C. Suyllivan overlevde syv lynnedslag! Den mennesklige «lynavlederen» fikk blant annet håret svidd bort og store brannsår, men døde til slutt av kjærlighetssorg…
• Hvert år drepes det i gjennomsnitt ett menneske av lynnedslag her i landet. Bare 1/3 til 1/4 av alle lyn treffer bakken.
• Jordoverflaten treffes av hundre lyn i sekundet. I snitt er lynene 9 km lange, men lyn på hele 149 km har blitt målt inne i skyene.
• Hundre lyn treffer norske fly hvert år. Likevel er det uhyre sjelden lyn fører til annet enn at flyet får en ekstra sjekk etter landing.
• Det tryggeste sted man kan oppholde seg under tordenvær er i en bil. Dersom lynet treffer bilen følger det karosseriet utvendig og videre til bakken.

«En regndråpe er ikke rund, slik illustratørene forestiller seg den – den er flat!»

Metereologisk institutt

Nordavind fra alle kanter

• Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Men der er bare den horisontale bevegelsen som kalles vind.
• Admiral Francis Beaufort var den første som klassifiserte vind. Han tok utgangspunkt i vinden i seilene på krigsskip. Siden har man snakket om vindens «styrke».
• Vind måles i meter pr. sekund. Med andre ord: Det er ikke vindens «styrke» vi måler, slik man gjorde i gamledager, men vindens hastighet.
  

  Her blåser det stiv kuling 91 døgn i året.

  Foto: Erik Thorberg/Scanpix
• I oldtiden ble den persiske kongen Xerxes overrasket av en storm og felttoget hans ble forsinket. Xerexs ble så sint at han straffet havet med 300 piskeslag.
• Under slaget i Hjørungavåg i 986 kjempet Håkon Jarls menn med vinden i ryggen. Jomsvikingene hadde uværet i ansiktet og måtte gi opp etter en kraftig hagelbyge.
• Færder fyr i Vestfold opplever i gjennomsnitt 91 døgn i året hvor det blåser stiv kuling eller mer. 27 dager i året blåser det sterk kuling eller mer.
• Tretten kyr ble tatt av en tornado i Oklahoma, USA, i 1974. De skal ha fått en 500 meter lang flytur. Ingen av kyrne ble skadet!
• I Karasjok i Finnmark registreres det gjennomsnittlig bare én dag i året hvor vinden blåser liten kuling eller mer.
• Begrepet «syklon» er bare et annet ord for lavtrykk. Tropiske sykloner er lavtrykksvirvler som kan bli svært kraftige.

Heitere enn i glohaugen

• Den høyeste temperaturen som er målt i Norge er målt på Nesbyen i Buskerud. 20. juni 1970 viste temperaturmåleren til Meteorologisk institutt hele 35,6 °C.
  

  På Jan Mayen gikk både bikkjer og metrologer i løpestreng i 1961.

  Foto: Aage Storløkken/Scanpix
• Blindern i Oslo og Rena i Hedmark er de stedene i Norge som har flest døgn med temperatur over 25 °C. Disse to stedene har i gjennomsnitt 16 slike døgn i året.
• Sirissgresshoppene er nøyaktige termometre. Teller du gnissingen deres i fjorten sekund og legger til 40, får du temperaturen i Fahrenheit.
• Kombinasjonen høy lufttemperatur og høy luftfuktighet er ubehagelig og farlig. Er temperaturen 35 °C og luftfuktigheten på 70 % føles det som om det er 50 °C.
• Noen vintertimer i 2001 var ishavsøya Jan Mayen det varmeste stedet i Norge. Et høytrykk sendte mild atlanterhavsluft nordover og gradestokken til over 12-tallet.
• I gjennomsnitt opplever Vardø i Finnmark bare to dager med temperaturer over 20 °C hvert år.
• Sommer er tiden der døgnmiddeltemperaturen er høyere enn 10 °C. I Vardø går derfor en lang vår over i en lang høst. I Stavanger går derimot en lang høst over i en lang vår.
  

  Enkelte gresshopper er nøyaktige termometere.

  Foto: Robin Loznak/Scanpix/AP
• Kravet til en tropenatt er senket med 5 °C i Norge. Målet med å «fornorske» til 20 °C var å gi oss nordmenn «tropenetter».
• Norge er mulighetenes land når det gjelder temperatur: Målingene viser at vi kan ha opp til 35,6 °C om sommeren og –51,4 °C om vinteren; et spenn på 87 °C.
• Temperaturspennet for Finnmark ligger på 83,8 °C hvis man regner fra høyeste målte til laveste målte temperatur.

Cold as hell...

• Den laveste lufttemperaturen som er målt i Norge, ble registrert i Karasjok, Finnmark. Første nyttårsdag i 1886 krøp kvikksølvet helt ned til – 51,4 °C!
• Opplevelsen av kulde avhenger av temperatur, vind og luftfuktighet. Har man levd lenge i et kaldt klima tåler kulde bedre enn de som kommer fra varmere strøk.
• I Canada dør over åtti personer hvert år fordi de utsettes for sterk kulde.
• Arktis vil aldri kunne komme ned i så lav temperatur som i Antarktis. Åraken er at Nordpolen hviler på havvann som er en varmekilde.
• Laveste temperaturen bekreftet på den nordlige halvkule er minus 67,8° C. Byene Verkhojansk og Ojmjakon i Sibir er dermed verdens kaldeste steder med fastboende.
• Merkur er nærmest sola, men mangler atmosfære. Derfor kan det være så kaldt som -170° C om natta, mens det om dagen kan komme opp i 350-400° C.
  

  På den røde planeten Mars kan det bli 140 minusgrader.

  Scanpix/AP

• Tyskerne ble hindret av kulde under fremrykking i Russland i 1942. Hitler slo senere fast at kulden var den sterkeste på 140 år.
• Været på Mars ligner mest på jordas klima, men det kan bli helt ned i -140 oC på polene nattestid. På dagtid kan det bli rundt 20 oC i ekvatorområdet.

Helt i tåka

• Begrepet dis betyr redusert sikt som følge av høy luftfuktighet. Blir sikten i horisontal retning under én km kalles det tåke. «God sikt» vil si at du kan lenger fram enn 10 km.
• Vann fryser som kjent ved 0 °C. Men dråpene i tåke kan sveve i kald luft uten å fryser til is. Forutsetningen er at de ikke støter borti noe.
• Når tåkedråper kaldere enn 0 °C slår seg sammen blir de «underkjølt regn». Treffer de for eksempel asfalten på E6 vil de straks fryse til og skape trafikkaos…

«Vi bruker mer energi på å spise snø enn det vi får av vannet i snøen…»

• Tåke er mange små vanndråper på 0,05 mm i diameter. En regndråpe er en million ganger større! I snitt er regndråper 5 mm.
• Perlemorskyer er miliarder av iskrystaller i solskinn. Vinterstid i polare strøk kan man se skyer med et fantastiske fargepekter når solstrålene brytes i iskrystallene

Regndansen

• Stedene Takle (Sogn og Fjordane), Vigra (Møre og Romsdal) og Leka (Nord-Trøndelag) har i gjennomsnitt flest nedbørsdøgn i året. De har 235 nedbørsdager.
  

  Metrologene sjekker daglig nedbørsmengdene verden over.

  Foto: Erik Veigård/Scanpix
• Fossile avtrykk av regndråper beviser at det har falt regn på jorden for minst 1,6 milliarder år siden.
• Gigantiske regndråper med tverrmål på over 8,6 mm er oppdaget to ganger. Regndråpene blir målt med laserinstrument fra forskningsfly mens de faller.
• Grøndalen i Sogn og Fjordane er kanskje Norges våteste sted. Der opplever de rundt 23 døgn i året hvor det faller 40 millimeter nedbør eller mer.
• En regndråpe er ikke rund, slik illustratørene forestiller seg den – den er flat! Begrepet «dråpeformet»er derfor egentlig meningsløst, eller i beste fall feil.
• I håp om regn hadde den spanske kirken lenge fem ulike bønner knyttet til graden av tørke i landet. I dag er disse et viktig bidrag i forskningen på tidligere tiders klima.
• Edvard Munch satte bildene sine ut i regn og snø i årevis. Noen bilder råtnet og andre fikk sprekker og ble matte, men uten denne hestekuren var ikke bildene ekte Munch.
  

  Franskmannen og Pikene på broen skal ha tålt mye regn og snø.

  Foto: Andrew Medichini/Scanpix/AP

• Vann er ikke bare hydrogen og oksygen. Det inneholder også vitamin b12.
• Den døvblinde amerikanske forfatteren Helen Keller har skrevet bok om at følelsen av vann åpnet verden for henne.
• Mens Norge kan ha opptil 200 mm nedbør på ett døgn, er det flere steder i tropene målt over 1 000 mm.

Det snør, det snør

• Største snødybde som Meteorologisk institutt noen gang har registrert i Oslo – Akershus-området er 302 cm. Målingen ble gjort 8. april 1951, på Tryvann.
• Kraftige haglvær har alltid vært en trussel mot vinhøsten. Helt fram til 1900-tallet skøt franskmenn raketter opp i skyene for å unngå hagl. Men det hadde nok ingen effekt…
• Sola i Rogaland har i gjennomsnitt bare tolv dager i løpet av et år, hvor snødybden er over 5 cm. Stedet har 0 registrerte dager med snødybde over 25 cm.
• 13. august 1849 falt det en seks meter lang isbit fra himmelen i Storbritannia. Én forklaring kan være at hagl har blitt smeltet sammen av et lyn.
• Karasjok i Finnmark har i gjennomsnitt 194 dager i året hvor snødybden er mer enn 5 cm, men bare 52 dager hvor snødybden er mer enn 50 cm.
  

  Mye snø i Tromsø, men lite i Stavanger. Hjemmelaget slo Viking 4-0 under denne kampen i 2004.

  Foto: Tor Richardsen/Scanpix
• 500 mennesker døde i en snøstorm som feide over hele østkysten av USA i 1993. Uværet hadde «et hjerte av snøstorm og sjelen til en orkan», sa en meteorolog.
• Vekten til én liter snø varierer med konsistensen. Kald snø veier kun 50 gram, nysnø på 0°C veier 300 gram og en liter fra snøfonn veier 500 gram.
• Av norske byer er det Tromsø som kan notere seg for flest antall dager med dyp snø. Byen har i gjennomsnitt 124 døgn i året, hvor snødybden er over 50 cm.

Å «spå» framtida

• På et vilkårlig valgt tidspunkt i fjor ble det samlet inn 25519 værobservasjoner. 200 av disse var fra Norge. Observasjonene gjøres til lands og til vanns.
• Da kaldt og stormfullt vintervær hadde ødelagt for de allierte under Krimkrigen ble uværet i Europa kartlagt. Dermed var det meteorologiske samarbeidet i gang.
  

  Metrologen Ed lorenz er kjent for teorien om sommerfugleffekten.

  Foto: Brad Smith/Scanpix/AFP
• Datamaskin ble første gang brukt til værvarsling i 1949. Den brukte et døgn på å regne ut værprognose for neste døgn. I dag er maskinene flere milliarder ganger raskere.
• Værdatamaskinene på NTNU tar tusen milliarder regnestykker i sekundet. Løser du ett regnestykke i sekundet, må du regne døgnet rundt i 32 000 år for å klare det.
• Kvinnfolk i båt betyr uvær, sa folk i gamle dager. Noen steder var overtroen så sterk at hvis fiskerne møtte en kvinne på vei til båten, snudde de og gikk hjem igjen…
• Den norske meteorologen Sverre Pettersen bidro til å forsinke D-dagen. General Eisenhower utsatte invasjonen i Normandie med ett døgn i samråd med ham.
• Nedbørdøgnet følger ikke det vanlige døgnet. Det varer 24 timer, men strekker seg fra klokken 08.00 til 08.00.
• Dagens fem-dagers værvarsel har samme kvalitet som et tre-dagers varsel hadde for 20 år siden. For hvert ti-år som går, øker kvaliteten på langtidsvarslene med en dag.
• «Langfjella» eksisterer kun i norsk meteorologi, og er en samlebetegnelse for fjellene sør for Jotunheimen. Du finner ikke «Langfjella» nevnt på noe kart.

Vi gjør noe med været

• Snittemperaturen i Norge kan stige med 0,5 °C hvert tiår fram mot år 2050. Slår beregningene til vil folk på Finnmarkskysten oppleve den største forskjellen.
  

  Brefarerne på Folgefonna har fått mindre is å gå på.

  Foto: Bjørn Kjetil Hansen
• Vær som nå kalles ekstremt kan bli mer vanlig de neste hundre årene. Mengden nedbør vil øke i hele Norge, i store deler av landet med over 20 prosent.
• Sommerfugleffekten: Kan en sommerfugls vingeslag i Brasil skape tornado i Texas? Teorien sier i alle fall at ørsmå forskjeller kan ha store følger for klimaet over tid.
• FNs klimapanel (IPCC) regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 °C som følge av menneskelig påvirkning i tidsrommet 1990-2100.
• I 2002 skilte kun tre uker skilte sommer og vinter i Oslo. 29. september var det nesten 20 °C på Blindern. 20. oktober lå det 11 cm. snø samme sted, og snøen ble liggende…
• Verdens isbreer er i sterk tilbakegang. I Alpene er brearealet halvert siden 1850. Siden 2002 har de fleste breutløperne i Norge trukket seg tilbake på grunn av varme somre.

Ulykke...

• Nordlys eller auroraer er omtalt i Bibelen, og «varslet ulykke» i middelalderens Europa.
  

  Nordlyset har facinert og skremt i årtusner.

  Foto: Stephen Nowers/Scanpix/AFP
• En tsunami er en flodbølge skapt av undersjøiske jordskjelv. Fenomenet har altså ikke noe med metereologi å gjøre. Bølgene kan bli 10 mil lange og ned til 0,5 meter høye.
• Nordlys og sørlys er oppkalt etter Aurora den romerske gudinnen for morgenrøden. For urfolk både i nord og sør har auroraene spilt en viktig rolle i religion og folketro.