My places
Velg språk / Choose language:

Derfor kan tropiske orkaner gi høststormer i Norge

Leslie og Michael på vei mot USA (Foto: NOAA/NTB Scanpix)

En aktiv orkansesong i Atlanterhavet kan gjøre norskekysten våt og stormfull i høst. Her ser vi de tropiske stormene «Leslie» (den største) og «Michael» i Atlanterhavet en uke før de kom til Norge.

Foto: NOAA/NTB Scanpix

Når regnet og vinden herjer som verst langs norskekysten er det ofte tropiske orkaner fra Atlanterhavet som har skylden.

Vi har allerede fått en smakebit på orkansesongen: Restene av «Kirk» ga årets første høststorm på Vestlandet, og dag tømmer «Leslie» og «Michael» seg over hele landet.

– Orkansesongen i Atlanteren starter jo i juni, men det er særlig i høstmånedene at vi kan få rester av de tropiske stormene inn i våre områder, forteller Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret i Bergen.

  • Se figur nederst i artikkel
Asgeir Sorteberg, meteorolog ved Bjerknessenteret i Bergen

Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret i Bergen forklarer hvorfor tropiske orkaner i Atlanterhavet kan gi dårlig vær i Norge.

Beveger seg helt fra Afrika

Det høres kanskje rart ut at tropiske orkaner kan gi uvær i Norge, men svarer finner vi i vindretningen.

– Disse lavtrykkene beveger seg først fra det afrikanske kontinentet og til USA der de dannes til orkaner, sier Sorteberg.

– Deretter følger de vinden fra øst og enten går de innover land, eller så langt nord at de kommer inn i vestavindsbeltet.

En orkans ferd fra Vest-Afrika til Norge:

Atlanterhavet og bevegelser i atmosfæren (Foto: Merritt Cartographic/Ed Merritt)

FRA VEST-AFRIKA TIL NORGE: På bildet ser du hvordan stormer som oppstår utenfor Vest-Afrika beveger seg til USA hvor de føres videre til Norge. Omtrent der den øverste pilen vises ligger vestavindsbeltet. (Se illustrasjon lenger nede i artikkel).

Foto: Merritt Cartographic/Ed Merritt

Får fart på seg i vestavindsbeltet

I det såkalte vestavindsbeltet får det som er igjen av de tropiske stormene fart på seg. Med ny energi setter de kursen mot Nord-Europa.

– Så lenge de er tropiske orkaner går de sakte, rundt 20 kilometer i timen. Men når de blir tatt inn i vestavindsbeltet setter de opp farten, og da kan de fort komme opp i 90 kilometer i timen.

Med denne farten kan de suse inn i våre områder på to dager fra Atlanterhavet. Aldri som tropiske orkaner, men i verste fall som norske ekstremvær.

Det kan også ta opp til en uke før de treffer norskekysten, og da kan de fortsatt gi kraftig nedbør og vind.

Slik overlever lavtrykkene

– Omtrent 40 prosent av de tropiske stormene kommer inn i vestavindsbeltet og vil starte forandringen til såkalte ekstratropiske lavtrykk, forklarer Sorteberg.

Men for at disse lavtrykkene skal overleve er de avhengige av å få tilførsel av energi, og det får de i møte mellom varm og kald luft.

– Orkanene har levd på vanndamp, men for at de skal overleve i vestavindsbeltet er de avhengige av en temperaturforskjell med kaldere luft i nord enn i sør. På denne måten får de tilført ny energi. Uten vil de dø fort ut.

Nest øverst på bildet ligger vestavindsbeltet:

Earth Global Circulation (Foto: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Earth_Global_Circulation.jpg)

VESTAVINDSBELTET: Vestavindsbeltet er områder på begge jordhalvkulene mellom 30. og 60. breddegrad (på bildet: westerlies). I møte mellom kald polarluft og varm tropisk luft finner vi polarfronten, og det er her lavtrykkene blir til. Vestavindsbeltet fører da lavtrykkene innover mot Norge.

Foto: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Earth_Global_Circulation.jpg
Hatlestad terrasse (Foto: Hommedal, Marit/SCANPIX)

HATLESTAD TERRASSE 2005: Ekstremnedbøren på Vestlandet var restene av to tropiske orkaner.

Foto: Hommedal, Marit/SCANPIX

Ekstremværet «Kristin»

I 2005 slo restene av «Maria» og «Nate» seg sammen til et ekstratropisk lavtrykk og utviklet seg til det norske ekstremværet «Kristin».

Kraftig regn ødelagte både hus og veier langs store deler av Vestlandet, og uværet to tre liv.

– De ekstreme nedbørsmengdene var et resultat av tropiske orkaner som beveget seg inn i vestavindsbeltet. Det dro med seg subtropisk fuktig luft og dyttet masse varm og fuktig luft mot oss, forteller Sorteberg.

Havet må være varmt

Tropiske orkaner oppstår som små «forstyrrelser» på den atmosfæriske strømmen utenfor kysten av Vest-Afrika, og for at de skal utvikle seg må havet være varmt.

– Havtemperaturen må være over 26,5 grader for at tropiske orkaner skal dannes, forklarer Sorteberg.

– Men for at lavtrykkene skal utvikle seg til tropiske orkaner må de ha tilførsel av energi. Det får de ved at fuktighet blir tatt opp fra havet og gjort om til nedbør, forklarer han.

Siste saker frå yr.no