Her er det snøskredfare

De neste dagene er det varslet flom på Vestlandet, og mange steder er nedbøren ventet å komme som regn helt opp mot 1000 moh.

– Det er snøskredfare i hele fjellet i Sør-Norge men avtagende østover. Jo nærmere kysten man er, desto større er sjansen for snøskred, forteller skredekspert Frode Sandersen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI).

Stor snøskredfare enkelte steder

Mange steder i landet er snøskredfaren på rundt 3 nå. (Se snøskredskala nedenfor)

Nord-Norge: Det er kommet en del snø, og snøskredfaren ligger stort sett på 3.

Sør-Norge: Skredfaren ligger på 2 lengst øst i fjellet, på 3 i mellompartiet mens den ligger på 3 og 4 på deler av Vestlandet.

• Sjekk skredfarevarsel for 17. - 23. februar
• Betydelig snøskredfare i Sør-Norge
• Les også: Slik blir været denne uken

Sjekk snøskredvarsel for ditt område:

SKREDVARSLING: I dag får du snøskredvarsler for 23 regionale testområder. Disse oppdateres to ganger i uken gjennom resten av vintersesongen.

Foto: www.varsom.no/

Bruk ditt eget hode!

Selv om det legges ut snøskredvarsler kan du ikke stole blindt på dem. Dette er grove varsler som gjelder store områder.

– Man må alltid gjøre lokale vurderinger. Skiløperen må alltid gjøre vurderinger for fjellsiden han står ovenfor. Varsler vi skredfare 3 kan det være lommer med skredfare 4 og steder med skredfare 1 og 2, forklarer Sandersen.

• Les også: 80 prosent av fjellet er trygt
• Håper ny skredvarsling berger liv

Den europeiske skredfareskalaen

Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 som er liten skredfare til faregrad 5 som er meget stor skredfare.

Slik ser skredfareskalaen ut:

Foto: Norges Geotekniske Institutt

Forklaringer til skala:

• Naturlige skred: Utløst uten menneskelig påvirkning
• Hengretning: Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
• Utsatte steder: Spesielt farlige steder

* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skyggeside) og terrengforhold).

• Moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
• Brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
• Ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt på grunn av bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.

** Tilleggsbelastning:

• Stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
• Liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)

Hva skal til for å utløse snøskred?

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind og temperaturendringer.

• STERKT SNØFALL: Generelt øker skredfaren ved sterkt snøfall (mer enn ca. 20 cm pr. døgn), i kombinasjon med vind eller når lufttemperaturen stiger brått.
• SOL eller REGN: Skredfaren øker også når det er kraftig solinnstråling eller når det regner på snødekket.
• BRATTE SKRÅNINGER som ligger i lé for vinden er mest utsatt for skred. Unngå derforbratte skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsida.

Vær også oppmerksom i mindre heng dersom du har mistanke om skredfare. Selv om overflaten virker fast og hard, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Vær ekstra varsom dersom du ser at det nylig har gått skred.

Hører du «drønn» i snødekket, er dette tegn på skredfare.

Vil du vite mer om skred?

• yr.no: Alt om snøskred og snøskredvarsling, slik oppstår snøskred
• met.no: Fakta om snøskred
• UT.no: Skredvett på topptur, lær deg å vurdere skredfaren
• ngi.no: Lær om snøskred her