My places
Velg språk / Choose language:

Våren kan bli varmere enn normalt

Slappe av i solen (Foto: Flickr_scottog)

VÅR: En kald vinter gir ofte en kald vår, så vi kan håpe på at den milde vinteren gir noen fordeler når våren kommer!

Foto: Flickr_scottog

Slår det ferske sesongvarselet til kan våren bli litt varmere enn den pleier i hele landet.

Vårtegn (Foto: Rainer Prang/NRK)

VÅRTEGN: Krokusen er et av de sikreste vårtegnene vi har.

Foto: Rainer Prang/NRK

På grunn av den milde og snøfattige vinteren kan våren komme tidlig i år, og att på til kan den bli litt varmere enn normalen.

Men det betyr ikke nødvendigvis at våren blir knallvarm. «Normalt» vår-vær kan imidlertid være relativt kaldt i Norge.

Sesongvarselet for mars, april og mai viser at temperaturen vil ligge en halv til én grad over normalen for fastlandet, mens i områdene i Arktis kan den bli to til to og en halv grad over normalen.

Temperaturer fra mars til mai:

Sesongvarsel mars til mai (Foto: met.no)

Temperaturutsikten for perioden mars - mai 2012 er inntil 0,5 °C over normalen for Nordland, Trøndelag og Vestlandet. For det meste av landet ellers antyder varselet et middel på mellom 0,5 og 1,0 °C over normalen. Normalen det sammenliknes med er gjennomsnittstemperatur i perioden 1961-1990. Denne perioden var noe kjøligere enn det de siste tiårene har vært.

Foto: met.no

Se når våren kommer til deg

På kalenderen starter våren 1. mars. Meteorologene derimot har én definisjon av våren, og det er når middeltemperaturen går over null grader. Men for å kalle det «vår» bør gradestokken ha vist over null lenger i hvert fall en ukes tid.

Disse datoene «kommer» normalt våren:

  • Værnes (Nord-Trøndelag): 15. mars
  • Oslo: 17. mars
  • Bodø (Nordland): 25. mars
  • Tromsø (Troms): 11. april

Se hele listen over når våren kommer til deg her!

Rasmus Benestad (Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt)

En av forskerne som har sett på hvordan sesongvarslingene kan gjøres bedre er klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt

Et sjansespill

Sesongvarslene sier ingenting om forventet nedbør, men kun temperatur. Det er også viktig å være oppmerksom på at verdiene som vises på kartet er midlet over tre måneder.

Altså kan en måned være varmere enn normalt, den andre kaldere mens den tredje normal.

– Sesongvarsling er litt som å spille yatzy. Du vil jo gjerne ha full treff men får det sjelden, understreker klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Sesongvarslene har vist seg gode for tropiske strøk. Men de har ofte vært mindre gode for arktiske strøk og for oss her i Nord-Europa.

Nye og bedre sesongvarsler

For best mulig resultat har en ny og forbedret sesongvarslingsmodell blitt tatt i bruk ved Meteorologisk institutt. Dette gjør sesongvarselene sikrere.

I høst viste sesongvarselet at vinteren skulle bli mild, og dette var første gangen de nye modellene ble brukt for å varsle temperaturen for tre måneder.

– Den nye versjonen av sesongvarslingsmodellen varslet en mild vinter for 2011/2012, noe som har stemt så langt, forteller Benestad.

De nye og forberede modellene omfatter også:

  • Stratosfæren, som er luftlaget over troposfæren. Denne kan spille en sentral rolle for det viktige værfenomenet NAO, som fra sein høst til tidlig vår påvirker temperatur, vind og nedbør i Nord-Europa.
  • Havisen i Arktis. Er havet i Artkis dekket av is blokkeres varmeutvekslingen mellom havet og atmosfæren, og i de nye modellene er dette tatt høyde for.
  • Snødekket. Mye tyder på at endringer i snøkdekket i Nord-Europa og Nord-Asia kan påvirke været i Arktis. Endringer i snødekket kan også påvirke høytrykk– og lavtrykksystemer over Sibir.

Siste saker frå yr.no