Så mye kostet uværet i 2011

2011 ble avsluttet med flere sterke stormer, som gjorde enorme skader flere steder i landet.

Nye tall som ble lagt frem på en konferanse for forsikringsbransjen tirsdag, viser at det hittil er registrert 19.994 naturskader i 2011. Erstatningskravene kommer opp i hele 1,450 milliarder kroner.

Arne Lycke, fagsjef i If forsikring.

Foto: Anders Brekke/NRK

– Det blir mer, det er jeg ganske sikker på, sier fagsjef Arne Lycke i forsikringsselskapet If.

Stormen «Dagmar» var verstingen, og sto alene for 12.900 skader, til en verdi av mellom 700 og 800 millioner kroner.

– Dette er absolutt på dagsorden. Vi har hatt en frisk periode i høst, der bygninger som har stått i flere år har blitt revet ned, sier Lycke.

Ifølge forsikringsbransjens tall ble det utbetalt 11,6 milliarder kroner fordelt på 206.000 naturskader mellom 1980 og 2010.

• Mest skade i Møre og Romsdal
• Kjent turistmål rasert av Dagmar
• Dette er mannen som gir uværet navn

Vi må vende oss til mer regn fremover, men vind er vanskelig å spå.

Varsler mer regn

Både forsikringsselskapene og forskere er enige om at nedbør blir den største utfordringen fremover.

– Den største utfordringen ser ut til å bli nedbør. Lokal, intens nedbør, sier Lycke.

• Har ikkje regna så mykje sidan 1976
• – Det blir villere og våtere vintre

Helge Drange er professor ved UiBs geofysiske institutt.

Foto: Anders Brekke/NRK

«Dagmar» gjorde store ødeleggelser på Vestlandet. Her fra Ålesund.

Foto: Eldar Rogne

Professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen viser til at klimaendringene blant annet har sendt fuktig luft fra Atlanterhavet mot Norge.

– Varm luft holder mer fuktighet enn kald luft. Vi kan vente oss større nedbørsmengder og mer ekstremnedbør fremover, spesielt på høsten og vinteren, sier Drange.

En NOU-rapport om klimaet i Norge frem mot år 2100 konkluderte med at vi kan vente oss en nedbørsøkning på mellom 2,3 og 4,6 prosent i dette århundret. De siste 50 årene har økningen vært på 29 prosent.

– Dette er mye. Det kan komme til å regne veldig mye mer enn det vi har sett i 2011. Det betyr ikke nødvendigvis at 2012 blir mye verre, men vi skal ikke bli overrasket om det kommer veldig mye mer, sier Drange.

Drange mener imidlertid at det ikke er mulig å spå om vi får mer vind.

– Dette er ingen langtidstrend, og har ikke økt. Vi kan derfor ikke konkludere med at dette er en konsekvens av klimaendringene, så det er en slags gladnyhet, sier han.

– Et symptom på samfunnet

Drange understreker likevel hvor viktig det er å redusere klimautslipp for å bremse endringene, og advarer mot høyere temperaturer og tørke om sommeren, mer nedbør i vinterhalvåret og stigende hav.

– Ved slutten av århundret vil vi måtte se tre millioner år tilbake i tid for å finne en tilsvarende endring. Vi må tilpasse oss et klima i endring, sier Drange.

Drange mener det såkalte togradersmålet er mer en utopi enn et realistisk mål, og viser til økningen i CO2-utslipp, som har økt med tre prosent i det nye årtusenet, mot én prosent på 1990-tallet.

– Disse endringene er et symptom på samfunnet vårt. I våre dager er det nesten kriminelt å fyre for kråkene, sier han.

Drange er også enig med miljøvernorganisasjonene, som etterlyste hardere prioriteringer og en grundigere debatt etter at Statoil gjorde et nytt stort oljefunn i Barentshavet.

– Det er stadig jubel for nye olje- og gassfunn, og der kan vi godt ha en litt mer nyansert debatt, sier Drange.