My places
Velg språk / Choose language:
SPØR METEOROLOGEN:

Årets kaldeste dag

Mann i kulde (Foto: Bildehagen)

ISKALDT: Denne uken hander «spør meteorologen» om når det er kaldest i løpet av året og hvorfor det er slik.

Foto: Bildehagen

Vintersolverv er passert, men når er egentlig årets kaldeste dag?

Spør meteorologen!

Frode Hassel
Foto: Marit Hommedal

Sverre Rusten har sendt inn spørsmål til yr-meteorologene om når det statistisk sett er lavest temperatur i løpet av året.

Vibeke Haug lurer også hvorfor det er kaldest og mest snø i månedene januar og februar.

Disse datoene er det kaldest

Meteorolog Frode Hassel svarer:

Den gjennomsnittlige døgnmiddeltemperaturen fortsetter å falle utover vinteren et stykke. Jeg har laget en figur som viser hvordan middeltemperaturen i 2 meters høyde varierer gjennom året for stasjonene Tynset, Oslo-Blindern og Bergen.

Middeltemperatur i to meters høyde for Tynset, Oslo og Bergen (Foto: met.no)

Foto: met.no

Der ser du at døgnmiddeltemperaturen for Tynset er lavest rundt 20. januar. For Oslo og Bergen er den lavest rundt månedskiftet januar-februar.

Tilsvarende er middeltemperaturen høyest godt ut på sommeren, rundt 20. juli for Tynset og Blindern, og rundt 5. august for Bergen.

Skyldes oppvarming og varmpetap

Den gjennomsnitlige temperaturutviklingen gjennom året er mye styrt av balansen mellom oppvarming på grunn av solinnstråling, og varmetap som skyldes at bakken stråler ut langbølget varmestråling mot verdensrommet.

Om vinteren er solinnstrålingen lavest omkring vintersolverv den 21. desember, siden solen da går lavest i sin bane over himmelen.

På dette tidspunktet har det ennå ikke innstilt seg en likevekt mellom innstråling og utstråling, altså varmetap.

Solen går høyere – gradene fallene

Selv om solen kommer gradvis høyere på himmelen igjen utover i januar fortsetter middeltemperaturen å falle, fordi bakken fortsetter å tape mer varme ved utstråling enn den mottar som solinnstråling.

Det er altså en treghet i systemet. Det samme gjelder i enda større grad for havet. Det har stor evne til å magasinere varme, og dette er også en viktig grunn til at temperaturminimum blir forsinket.

Solen går lavere - temperaturen stiger

Tilsvarende skjer om sommeren. Selv om solbanen begynner å bli lavere igjen etter 21. juni er strålingsbalansen fortsett positiv en stund til, det vil si bakken mottar i gjennomsnitt mer stråling enn den taper ved utstråling.

Middeltemperaturen stiger derfor videre utover sommeren et stykke. Særlig havet er tregt å varme opp.

Dyp tele sent på vinteren

Temperaturutvikling nedover i bakken er enda mer forsinket i forhold til når solen står høyest og lavest, så den dypeste telen kommer gjerne enda senere på vinteren.

Jo lenger ned i jorden du går, dess mindre blir svingningene mellom årlig maksimum– og minimumsverdi.

I større jorddybde kan faktisk temperaturutviklingen være helt i motfase, slik at det er kaldest midt på sommeren.

Men da er temperaturvariasjonene også ganske små, omkring en middeltemperatur som er nær den årlige middeltemperaturen i bakkenivå.

Varmt langt nede i bakken

Hvis du går riktig dypt ned i bakken vil du merke virkingen av varme fra jordens indre. Dette kan bli et problem når det gjelder dype tuneller eller gruveanlegg.

Der kan temperaturen i fjellmassene bli så høy at det er helt nødvendig med kjøling for å kunne oppholde seg der.

Et eksperiment ble utført i Finnland på 60– og 70-tallet, der man målte temperaturen i ulike dyp nedover i jorden.

Da fant man ut at i fire meters dybde var temperaturen lavest i mai, og høyest i oktober/november. Temperaturen i juli var faktisk lik temperaturen i februar. Og i syv meters dybde var det kaldest i august!

Siste saker frå yr.no