Elskede og fryktede skyer

Skyer

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

• Høye (over ca. 5 km):
• Cirrus Fjærskyer
• Cirrocumulus Makrellskyer
• Cirrostratus Slørskyer
• Mellomhøye (ca. 2–5 km):
• Altocumulus Rukleskyer
• Altostratus Lagskyer
• Nimbostratus Nedbørskylag
• Lave (under ca. 2 km):
• Stratocumulus Bukleskyer
• Stratus Tåkeskyer
• Flere høyder:
• Cumulus Haugskyer
• Cumulonimbus Bygeskyer
• Over troposfæren:
• Perlemorskyer (ca. 25 km)
• Lysende nattskyer (ca. 80 km)
• Kilde: Store Norske Leksikon

Etter uker med askeskyer er det på tide å ta en kikk på slike skyer vi kan se, beundre og kanskje frykte.

Skyene kan deles inn i to hovedtyper: De store klumpete cumuliformede skyene og de lettere og slettere stratiformede skyene. Du kan lese mer om alle skytypene i Metlex.

Ambolt og fjær

Ser du en sky som ser ut som en ambolt kan du vente lyn og torden selv om ikke meteorologene har varslet det.

Fjærskyer og makrellskyer er derimot langt mer uskyldige selv om de består av små iskrystaller. Disse kan vi fint både drømme oss bort og sole oss under. De er nemlig så høyt oppe at de ikke en gang kaster skygge på bakken.

– Jeg synes cummulusskyer er fine fordi de lever sitt eget liv, og gjerne står i kontrast til den blå himmelen, sier Erik Hageberg ved Meteorologisk institutt.

– Fra barndommen i Minnesota husker jeg at de store mørke bygeskyene fascinerte. De er så tykke og tette at sollyset ikke trenger gjennom dem.

Mer om skyer

– Skyer er vanndamp som har blitt til bittesmå dråper. Vanndamp er usynlig, men når den kondenserer til dråper og samles i større mengder sprer de sollyset og blir synlige, forklarer meteorologen.

I NRK Nett-tv kan du være med på turbulente flyturer i Jakta på polarstormen eller du kan følge et skikkelig uvær langs kysten i Portrett av et lavtrykk.

Her på yr.no kan du følge skyenes bevegelse ved hjelp av satellittbilder og du kan se hvor det regner på nedbørsradarene.