My places
Velg språk / Choose language:

Isvirvelen lever fortsatt

ISVIRVELEN VOKSER TIL: Animasjonen viser glimt fra perioden januar - mars. Hver gang det er skyfritt kommer isen til syne. Tidevannet bidrar til å flytte på virvelen.

En måned etter at de ble oppdaget, spinner ismassene fremdeles rundt utenfor kysten vår.

– Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende. Det er en snurrebass, sier oseanograf Lars Petter Røed til yr.no.

For en måned siden kunne yr.no fortelle om en stor virvel av is utenfor Vestfold. Mange trodde nok det var snakk om en «døgnflue», men den gang ei: Nye satellittbilder viser at kunstverket fortsatt er i live.

– Ligger og koser seg

Det uvanlige vinterværet har gitt ekstremt kalde dager og skiføre over hele landet. Men også på havet har været satt sine spor.

Baikal-innsjøen i Sibir (Scanpix)

SIBIR: Iskald vind herfra har preget været i Norge denne vinteren.

Scanpix
Satellittbilde isvirvel, nær (Foto: NASA)

7. FEBRUAR: Slik så virvelen ut for en måned siden.

Foto: NASA
Mye vind fra nordøst har rett og slett snudd sirkulasjonen av havvann i Skagerrak:

Mens vannet vanligvis snurrer mot klokken, går det nå med klokken, forteller Røed.

– Virvelen har fått leve lenge og blitt befestet. Den sirkulerer som en badekarsvirvel.

– Det ser virkelig ut som den ligger og koser seg.

Går det mot slutten?

Virvelen har samlet opp mye is. Det er dette som gjør formasjonen godt synlig fra luften.

Nå kan isen komme til å smelte. Men selve virvelen forsvinner ikke like fort, tror Røed.

– Mitt tips er at virvelen vil være der en uke til. Men det kommer an på vindforholdene.

– Havet er så tregt. Det har god hukommelse. Virvelen snurrer og går, selv om vinden dabber av, sier oseanografen.

Isen ikke trygg

Noen spasertur på isvirvelen i Skagerrak er ikke å anbefale, skal vi tro Røed.

– Det er åpen drivis med masse isbiter som har samlet seg. Du kan nok kjøre tvers gjennom med båt. Dette er ikke Arktis.

For Røed og kollegene har isen en helt spesiell verdi: Den beviser at havstrømvarslene deres har truffet blink denne vinteren.

– Isen blir et slags sporstoff. Den har laget masse bøyer for oss og forteller hvordan sirkulasjonen er. Det er en fantastisk verifikasjon for oss, avslutter oseanografen fornøyd.

Siste saker frå yr.no