Monster i dvale?

Brunsnigelen

Foto: Berit Roald/Scanpix

• Iberiasneglen kom til Noreg i 1988 som blindpassasjer på planter frå Europa.
• Også kalla brunsnigel eller mordarsnigel her i landet.
• Har spreidd seg til store delar av landet og blitt meir talrik år for år.
• Enkelte hageeigarar har plukka flerie titusen individ i løpet av sesongen.
• Formeirar seg ved å legge egg om sommaren. Kvar snigel kan gi opphav til 400 nye sniglar.
• Snigelen døyr etter eitt år, mens dei nyfødde individa overvintrar i komposthaugar, under steinar og i jorda.

Kjelde: Wikipedia

Gartner og lærer Anders Nordrum.

Foto: Yngve Tørrestad/NRK

«Lever du 'a Karlsen?» het et teaterstykke på 1980-tallet. I disse dager stiller vi et tilsvarende spørsmål til det beryktede bløtdyret som plager så mange hageeiere: "lever du 'a mordersnegle?"

Les også:

• I sneglefart mot vinter
• Myrder mordersnegler

Sprengkulda dreper?

Vi har slitt oss gjennom den kaldeste vinteren på over 20 år.

Nå setter mange sin lit til at nettopp denne kulda har satt i gang en gigantisk mordersnegle-massakre under snøen. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås kan man i alle fall spore en viss optimisme.

- Vi har et godt håp om at mange dør ut som følge av kuldesjokk, men omfanget vil vi først få svar på i mai/juni når de som overlever har vokst seg store, sier professor og snegleekspert Arild Andersen.

Snø som varmeteppe

Skeptikerne frykter at de store snømengdene paradoksalt nok har reddet Iberiaskogsneglen. For snøen isolerer og beskytter snegler i vinterdvale.

Det store spørsmålet er derfor om telen fikk tid til å sette seg før snøen la seg. Lærer Anders Nordrum ved Gjennestad gartnerskole i Stokke i Vestfold er i tvil.

- I slutten av januar da det var 15 kuldegrader gravde jeg meg gjennom 70 centimeter med snø. Jeg møtte ikke motstand i bakken, og 30 centimeter ned i jorda fant jeg levende mark.

Nordrum ser ikke bort fra at det kan være en del tele andre steder, men peker på at de store snømengdene også kan gjøre sitt til at telen reduseres eller forsvinner.

- Snøen isolerer svært godt, og samtidig kan jordvarmen angripe telen nedenfra. Dermed kan sneglene ha det svært bra akkurat nå.

Mer hardfør?

Det Nordrum kanskje frykter mest, er at avkom av Iberiaskogsneglen og den norske skogsneglen kan ha blitt mer hardføre.

- Det som tok rotta på sneglene for fem til seks år siden, tar kanskje ikke rotta på de sneglene vi har nå. Man kan jo se for seg at felles avkom etter de to snegleartene døde ut fordi de fikk med seg de dårligste egenskapene fra hver art.

- I verste fall har vi nå fått snegler som har fått med seg de beste egenskapene fra de to artene!