De fleste svensker tror at været har blitt «blåsigare» de siste årene. Der tar de feil!

I følge en ny undersøkelse varierer vinden i Sverige mye, og gjerne i perioder på ti år. Men totalt sett har vinden minket!

• Svenskene mest opptatt av sommerværet

Tar liv av myten

Funnet stemmer dårlig overens med den allmenne oppfatningen i Sverige, sier klimaforskeren Lars Bärring ved Sveriges Meteorologiske institut.

Han tror «misforståelsen» skyldes flere faktorer, i følge Göteborgs-Posten.

– Under en trettiårsperiode, fra rundt 1965 til 1995, blåste det mer enn normalt i landet. Og på 1990-tallet kom diskusjonen om klimaet og drivhuseffekten i gang for alvor. Mange koblet sammen disse sakene.

Etter det har trenden blitt brutt, og de siste årene har vindene avtatt. Men nå har folk blitt vant med å koble drivhuseffekt og økende vinder, tror forskeren.

Stormen Gudrun i januar 2005: Herjet først i Norge, deretter i Sverige.

Geir Roald Røstenskar

Hva med Norge?

Mye tyder på at heller ikke Norge har blitt mer vindfullt, forteller klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt i Norge.

Han viser til to norske vind-studier:

• I 1999 undersøkte forskere vinden i Nordsjøen mellom 1881 og 1998. De fant det samme som svenskene: Store variasjoner fra år til år, og fra tiår til tiår, men ingen tendens til mer vind når de så på hele perioden.
• En undersøkelse fra 2007 viste at antall dager med storm i Norge mellom 1961 og 2006 ikke har økt betydelig.

Får mer oppmerksomhet

I Norge kan vi ha opptil syv episoder med ekstremvær hver vinter. Sverige, trygt plassert i le av norske fjell, opplever dette mye sjeldnere.

• Opplev de verste uværene i Norge og se met.no sin fullstendige liste over norske ekstremvær

I begge land har uvær likevel fått økende oppmerksomhet i mediene. Og dét har kanskje forsterket inntrykket av at vi går mot mer vindfulle tider.

– Det er nok heller slik at samfunnet har blitt mer sårbart for slike hendelser, sier Bärring.

– Dessuten har dette med forsikringer blitt en stor faktor. Skadene merkes rett og slett bedre nå enn før. På 1930-tallet fikk ikke stormer av denne typen samme gjennomslag.

Vil du vite mer? Derfor blåser det!

Grafikken under viser de globale vindsystemene som bestemmer hvordan det blåser her oppe i nord.

yr.no har fått hjelp av Jostein Mamen til å forklare hva som skjer. Se teksten under!

Figuren viser det vi kaller den storstilte sirkulasjonen på jorda.

• Ved ekvator stiger varm luft til værs og avkjøles. I høyden beveger den seg mot polene, men synker ned omkring 30 grader sør og nord. Her dannes de subtropiske høytrykksområdene.
• Ved bakken blåser noe av lufta mot ekvator igjen, påvirkes av jordrotasjonen og danner nordøstpassaten på den nordlige halvkule, og sørøstpassaten på den sørlige. Denne sirkulasjonen kalles Hadley-sirkulasjonen.
• Noe av lufta som synker ned i de subtropiske høytrykkene beveger seg mot polene, påvirkes av jordrotasjonen, og danner vestavindsbeltet.
• Fra polene beveger kald polarluft seg mot ekvator, og møter den milde lufta i vestavindsbeltet. Her hvor kald og varm luft møtes, dannes polarfronten.
• Så å si alle uværene på våre breddegrader, både i Sverige og Norge, dannes langs polarfronten, og gjør at været gjerne skifter fra dag til dag.