De siste ukene har dramatiske uvær rammet Asia. Bilder av folk som kjemper for å overleve i vannmassene etter tyfoner og kjempebølger har dominert mediebildet.

Samtidig er det et annet, og vel så alvorlig, uvær på gang. Men det hører vi lite om.

– De langsomme katastrofene gjør seg ikke like bra i mediene, kommenterer journalist og forsker Anne Hege Simonsen ved Høyskolen i Oslo.

En hel sesong uten mat

Øst-Afrika er i ferd med å oppleve den verste katastrofen på ti år. Over 23 millioner mennesker kan bli rammet av hungersnød som følge av tørke, meldte Oxfam i slutten av september.

• Tørke og uvær rammer Øst-Afrika

(Teksten fortsetter under bildet)

Kyr sulter i Kenya. - Det som skjer sakte er vanskelig for nyhetsmediene, sier Anne Hege Simonsen.

Foto: Sayyid Azim/Scanpix/AP

– En alvorlig og langvarig tørke over fem år, forverret av klimaendringer, strekker seg nå over syv land i regionen, sier organisasjonen i sin pressemelding.

I flere områder har omfanget av under- og feilernæring nådd et kritisk nivå. I tillegg har mange hundre tusen kyr dødd. Det gir ekstra problemer for alle dem som lever av husdyr.

Komplisert

Det er all grunn til å være bekymret, sier afrikaforsker Johan Helland ved Christian Michelsen Institutt.

– Når du får en svikt i nedbøren går det særlig ut over fattige folk.

Men dette handler om så mye mer enn mangel på regn, understreker Helland: Økte matpriser, en krig i Somalia som lammer hele regionen, - og et internasjonalt samfunn som er opptatt av andre ting.

– Hvor mye som skyldes klima og tørke, og hvor mye som skyldes andre ting, er uklart.

Dårlig medie-mat

Anne Hege Simonsen

Foto: HiO/Erik Stewart

For mediene er det vanskelig å gripe det som er komplisert og langsomt, sammenlignet med det som er stort og oppsiktsvekkende her og nå, forklarer medieforsker Simonsen.

Hun ønsker seg flere grundige reportasjer fra Øst-Afrika, som gjør at du og jeg lettere kan identifisere oss med menneskene som er rammet.

– Selv om ikke mediedekning løser alle problemer, tror jeg det er viktig. Hvis vi ikke vet hva som skjer, har vi jo ikke noe sjanse til å gjøre noe med problemet.

– I våre dager bør det ikke være slik at folk skal sulte i hjel i stillhet, uten at noen vet om det, avslutter Simonsen.