Tidligere arbeid av amerikanske forskere, som har underbygget hypotesen om at endring i solen kan forklare dagens globale oppvarming, er gått gjennom i sømmene.

En ny grundig gjennomgang av denne hypotesen er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Geophysical Research (JGR).

FORSKER PÅ KLIMA: Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Foto:met.no

– Disse amerikanske estimatene for solens påvirkning er basert på en veldig enkel modell, som ikke engang bygger på naturlovene, sier Rasmus Benestad, en av forskerne bak det nye studiet.

Mest sannsynlig feil

– En gjenskapning av resultatene med denne modellen tyder på at resultatene som opprinnelig ble publisert i de vitenskaplige tidsskriftene verken var robuste eller korrekte.

Nye analyser med samme modell viser at svarene varierer veldig med hvilke bakgrunnsdata man bruker. For eksempel gir estimert solinnstråling av eldre årgang langt høyere oppvarming enn mer oppdaterte verdier. Det viser seg også at denne enkle modellen brukte en lite robust metode for kalibrering, og at den mest sannsynligvis var feil.

De nye analysene omfatter både faktiske målinger, og studier der disse målingene har blitt erstattet med verdier fra klimamodeller. På den måten er metodikken som de amerikanske forskerne brukte blitt testet ut.

Nye funn

Det viser seg at metodikken ikke klarte å skille mellom de tilfellene hvor solvariasjoner ble tatt høyde for i klimamodellene, og hvor de ikke var tatt med. Det nye arbeidet viser også at klimamodellen ga en realistisk beskrivelse av responsen overfor endring i CO2 så vel som i solen.

Det blir også påpekt at det ikke har vært noen systematisk langsiktig endring i solaktiviteten eller kosmisk stråling siden 1950-tallet. Det er derfor vanskelig å tilskrive oppvarmingen i siste del av det 20. århundre som endringer i solaktiviteten.

Videre viser det seg at oppvarmingen som skjedde på 1940-tallet kun omfattet Arktis og nord-områdene, mens oppvarmingen siden 1980 har skjedd over alle breddegrader.

– Det er problematisk å knytte oppvarmingen i begge disse periodene til én og samme forklaring, når de har så ulik karakter. Dessuten tyder observasjonene på at oppvarmingen på 1940-tallet kom noe før økningen i solaktiviteten, forklarer Benestad.

Arbeidet publisert i JGR belyser også svakheter ved statistiske metoder som kan gi misvisende konklusjoner, som for eksempel regresjon.