Regn eller regnbyge?

Spør meteorologen!

Foto: met.no

• Anders Sivle
• Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt.
• Svarer på dine værspørsmål på yr.no i sommer.
• Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no
• Du kan lese mer om Anders i Store norske leksikon eller på met.no.

CUMULONIMBUS: En regnbyge kommer fra en bygesky.

Foto: Anders Sivle

NIMBOSTRATUS: Gir er jevnt og grått skylag over hele himmelen.

Foto: SASCHA SCHUERMANN/AFP

VÅTT: Sommeren er høysesong for kraftige byger. Dette bildet er fra yr.no sin fotokonkurranse i fjor.

Foto: Line Ulfeng Michalsen

Øser det ned i dagevis eller er det bare en skur?

Og hvorfor er det slik at sommeren er høysesong for kraftige byger?

Statsmeteorolog, Anders Sivle, svarer denne gangen på spørsmål om det som er vått og grått.

Spørsmål fra Helge:

– Kor lang tid er ei regnbyge?

Spørsmål fra Rolf:

– Hva er forskjellen på regn og regnbyge?

Svar fra Anders Sivle, statsmeteorolog:

En regnbyge kommer fra en bygesky eller cumulonimbus.

Siden hver enkelt bygesky lever sitt eget liv finnes ikke noe fasitsvar på hvor lenge en regnbyge varer.

Det går alt fra noen få minutter til en times tid før den dør ut.

Enkelte ganger kan det imidlertid føles som bygen aldri skal ta slutt, men i virkeligheten er det da flere byger som følger hverandre, uten at det gjør saken noe bedre.

Regn og regnbyger

De to nedbørtypene, regn og regnbyger, blir til ved ulike fysiske prosesser, og kommer fra forskjellige skytyper.

For å skjønne forskjellen på regn og regnbyge, må vi kjenne til begrepene frontnedbør og bygenedbør.

Regn = frontnedbør
Frontnedbør oppstår i grensesonen mellom ulike luftmasser, og Norge ligger gunstig til i området der kalde luftmasser fra nord møter varme luftmasser fra sør, også kalt polarfronten. (Se tegning nederst på siden).

Når luftmasser med ulik temperatur blir presset mot hverandre, vil den varme luften presses opp over den kalde luften. Luften som stiger vil avkjøles, og det vil dannes skyer og nedbør.

Skyene som dannes kalles nimbostratus (lagskyer med nedbør), og de gir et jevnt grått skylag over hele himmelen. De kan dekke store områder og gi langvarig, jevn nedbør.

Lavtrykkene som dannes på polarfronten føres med sørvestlige og vestlige vinder inn mot Norge. Luftmassene vil heves ytterligere når de treffer de norske fjellene, og dette forsterker nedbøren.

Regnbyger = bygenedbør
Bygenedbør oppstår i ustabil luft, for eksempel ved sterk soloppvarming av landområder om sommeren (vanligst i indre strøk), eller om vinteren når kald luft kommer ut over havet og blir varmet opp av en forholdsvis varm havflate (vanligst på kysten, med nordvestlige og nordlige vinder). (Se tegning nederst på siden).

• Følg nedbøren på radar.

De varme luftmassene stiger, avkjøles, og det vil etter hvert dannes skyer og nedbør. Skyene som dannes kalles cumulonimbus (haugskyer med nedbør).

Bygeskyene er opptårnede, klumpete, blomkållignende skyer, og nedbøren som kommer er ofte svært lokal. Jo kraftigere oppvarmingen er, jo raskere stiger luften og kraftigere bygeskyer vil dannes. Er luften skikkelig ustabil kan disse skyene også gi lyn og torden.

(Forts. under bildet)

KARAKTERISTISK: Cumulonimbus over Bundefjorden, 22. juli 2006; en bygesky med den karakteristiske formen av en ambolt.

Foto: Per Hauger

Helgardering?

Derfor er det ikke slik at det betyr helgardering når du ser symbolet sol-sky-regn på værkartet på tv eller yr.no.

Symbolet betyr rett og slett at det ventes bygenedbør, og at det derfor kan komme kortere eller lengre perioder med sol mellom bygene.

Av og til kommer bygene så tett at det er grått og skyet hele dagen, andre ganger kan det være pent vær og sol store deler av dagen, men komme noen byger på kvelden.

Dette er frontnedbør

Dette er bygenedbør