De vanskelige ettermiddagsbygene

Nå går vi inn i ettermiddagsbygenes årstid. Sommerens byger har en annen forklaring enn vinterens nedbør - og derfor er de vanskeligere å varsle.

Sommerregnet er annerledes

Nedbør om vinteren skyldes stort sett de vanlige lavtrykkene, som framgår av prognosemodellene, og som meteorologene følger på sine dynamiske værkart.

Nedbøren som sommeren henger i større grad sammen med skydannelse som følge av at bakken varmes opp av sola.

Kort og litt grovt fortalt dannes sommerens regnbyger slik:

• Bakken varmes opp i langt større grad om sommeren enn om vinteren, fordi sola står høyere.
• Den varme bakken varmer i sin tur opp lufta nærmest bakken. Lufta blir varm og lett, og stiger opp.
• Når luft stiger opp, dannes det bygeskyer.
• Når skydråpene kondenseres i de oppadgående luftstrømmene frigjør kondensasjonen av skydråper ytterligere varme (kondensasjonsvarme). Kondensasjonsvarmen bidrar til enda mer oppvarming av lufta, slik at bygeskyen forsterker seg selv i den innledende fasen.

Bygeskyer oppstår gjerne i sørhellinger av åser eller daler, i og med at sola får skikkelig tak her.

At sommerens regnbyger ofte kommer om ettermiddagen skyldes logisk nok at da er soloppvarmingen av bakken på sitt maksimum.

Et enormt regnestykke

For å kunne varsle en regnbyge på forhånd må oppvarmingen av bakken kunne regnes ut. Hvor mye bakken varmes opp avhenger imidlertid av terrenget, og terrengets beskaffenhet. Er underlaget mose? Er det leire - eller steinur?

Værvarslingsmodellene kjenner ikke terrenget så inngående. Det er dessuten store forskjeller i terrenget over forholdsvis korte avstander, hvilket i sin tur gir forskjeller i oppvarmingen.

Bygevarslingen er vanskelig også fordi hver enkelt byge har kort levetid.

Selv enorme regnemaskiner som beskriver de fysiske prosessene innenfor hver enkel byge, vil ikke kunne beskrive hvor og når de neste bygene vil dukke opp tilstrekkelig nøyaktig.

Det vi imidlertid kan gjøre er å varsle områder hvor det er stor sannsynlighet for sommernedbør og met.no er i ferd med å utvikle metoder for nettopp å sette tall på denne sannsynligheten.