My places
Velg språk / Choose language:

Bursdagsfeiring med dårlig luft

Mann med maske (Foto: www.colourbox.com)

Mandag hadde meteorologene bursdag. De brukte anledningen til å fokusere på alt «svineriet» vi slipper ut i lufta.

Den 23. mars fylte Verdens meteorologiorganisasjon, WMO, 59 år. Dagen ble feiret med kaker og seminarer verden over. Men det var også mye alvor på denne dagen.

Meteorologene markerte nemlig bursdagen med å rette fokus på partikler som slippes ut i lufta. Det vil si vegstøv, fyringsrøyk, fabrikkutslipp og ikke minst: våre utslipp av drivhusgasser.

Svevestøv (Foto: Gorm Kallestad/Scanpix)

Er det kaldt og vindstille forblir alt støvet nær bakken.

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

Dårlig luft tar liv

I følge WMO dør rundt 2 millioner mennesker på verdensbasis på grunn av forurenset luft, hvert år.

Også i mange norske byer er dårlig luftkvalitet et problem. Tar du en titt på nettsiden luftkvalitet.no ser du at Oslo er spesielt utsatt akkurat i dag. Dersom du er svært sensitiv overfor dårlig luft, råder faktisk ekspertene deg til å være innendørs.

Det er været som bestemmer om utslippene blandes inn i lufta og tynnes ut, eller om forurensningen blir liggende nær bakken der du og jeg puster. Derfor er dette en sak for meteorologene, forteller statsmeteorolog Ole Nielsen til yr.no.

Hans kolleger varsler luftkvaliteten i flere norske byer hver eneste dag på denne tiden.

– Hvis det er kaldt og lite vind får vi jo ikke luftet ut, og da blir luftkvaliteten dårlig. Dette gjelder særlig i vinterhalvåret.

Tsjernobyl (Foto: ALEKSANDER NORDAHL/Scanpix)

Meteorologene er i beredskap. Skjer det store utslipp, som i Tsjernobyl i 1986, er deres oppgave å varsle hvor de farlige stoffene beveger seg.

Foto: ALEKSANDER NORDAHL/Scanpix
Tørke i Indonesia (Foto: STRINGER/INDONESIA/REUTERS)

Knusktørt i Indonesia.

Foto: STRINGER/INDONESIA/REUTERS

Det store problemet

Utslippene våre har også andre og mer dramatiske konsekvenser, påpeker Ole Nielsen. Det er særlig drivhusgasser han tenker på. Økende utslipp kan gjøre kloden varmere og forandre både vær og klima.

For eksempel kan hetebølger komme oftere, havnivået kan stige og de som allerede sliter med vannmangel kan få enda mindre vann i fremtiden.

Ole Nielsen er, som de fleste andre meteorologer, bekymret for det som skjer med klimaet.

– Vi pøser partikler og gasser ut i atmosfæren, noe som har langsiktige konsekvenser for vær og klima. Dette påvirker ikke bare hver enkelt av oss, men klimaet endres. Det er det overordnede store problemet.

Du kan lese mer om klimaet i Norge på disse sidene.

Siste saker frå yr.no