Siste reis for værskipet
Værskipet Polarfront kan «oppdage» uvær før det treffer kysten av Norge. Nå skal skipet settes ut av drift.
Publisert 27.02.2009 14:52.
- Kommentarer
- Skriv ut
Beslutningen om å sette Polarfront ut av drift har skapt reaksjoner. Kritikerne frykter at værvarslene blir dårligere og at liv settes på spill.
Meteorologisk institutt mener derimot det motsatte: Værvarslene blir faktisk bedre på grunn av dette.
Trykk på start-knappen øverst i saken for å se video.
Frykter for liv og verdier
Norge har en utsatt plassering midt i vestavindsbeltet. Stadig nye lavtrykk kommer inn fra vest og med sin plassering langt til havs har Polarfront kunnet fange opp uvær på et tidlig stadium.
M/S Polarfront
NRK- Siden 1947 har skip gjort værmålinger på nøyaktig samme plass i Norskehavet, ved ”Stasjon M” som ligger vest for Måløy (66°N, 2°E).
- Fra og med 1976 var det M/S Polarfront som stod for målingene.
- Det har tidligere vært opptil 13 værskip i Nord-Atlanteren. Når Polarfront snart forsvinner er det ingen igjen.

Anton Eliassen
Foto: met.noSærlig fiskeribransjen er bekymret for det som nå skjer. I følge en uttalelse fra landsstyret i Norges fiskarlag er presis værvarsling viktig for å drive effektivt fiske. Men det handler også om enda viktigere ting.
– For fiskerne kan nøyaktige og raske værobservasjoner i tillegg være et spørsmål om risiko for tap av store verdier, og i verste fall for tap av menneskeliv.
Økonomi og teknologi avgjør
Stramme budsjetter tvinger direktør Anton Eliassen ved Meteorologisk institutt til å prioritere. Han forsvarer beslutningen om å sette værskipet ut av drift.
– Liv og verdier settes ikke i fare, sier han bestemt.
Eliassen mener derimot at resultatet kan bli bedre værvarsling. Det koster rundt 20 millioner kroner å drifte Polarfront hvert år. Nå skal noen av disse pengene brukes på bedre regneutstyr, satellitt- og radarmålinger.
– Pengene skal brukes mer effektivt. Satellittene måler kanskje mer unøyaktig enn ballongene som slippes opp fra Polarfront, men de måler mye «bredere». En satellitt kan få med seg et værfenomen som Polarfront går glipp av.
Likevel innrømmer direktøren at Polarfront sine målinger kan ha betydning.
– Varslingen blir bedre med Polarfront enn uten Polarfront. Hvis noen tror at Meteorologisk institutt ikke mener dette tar de feil. Men siden vi bruker pengene på andre viktige ting, blir værvarslingen totalt sett bedre.
Klimaforskning kan bli svekket
Etter at nyheten om Polarfront ble kjent, har folk også uttrykt bekymring for klimaforskningen som skjer på skipet. Havmålinger har blitt gjort på nøyaktig samme plass siden 1947, noe som er unikt i verdenssammenheng.
Klimaforskerne har lenge vært «gratispassasjerer» på Polarfront, påpeker Eliassen. Selv om forskningen er viktig kan ikke Meteorologisk institutt ta ansvar for å drive den videre.
– Å gjøre målinger i havdypet ligger utenfor vårt mandat. Polarfront har vært der for å forbedre værmeldingene, og har ikke klimaforskning som hovedområde.
- Les mer på Bjerknessenterets nettsider: Klimaforskningens flaggskip
- Les uttalelse fra forskningsministeren på stortinget.no
– Ingen er glade
Dette er en sak full av historikk og følelser. Det gjelder ikke minst for Eliassen og hans meteorologkolleger.
– Ingen er glade for denne saken. Vi er ikke glade. Forskerne er ikke glade. Skipsrederen er ikke glad. Men økonomisk og faglig er det ikke mulig å fortsette.
Polarfront ble også forsøkt «nedlagt» på slutten av 80-tallet. Den gang fantes ikke gode teknologiske alternativer, og Meteorologisk institutt satte seg på bakbeina. I dag er direktøren overbevist om at værskipet har gått ut på dato.
– Hvis noen nå hadde gitt oss 20 millioner kroner ville vi uansett ikke brukt pengene på et værskip. Den teknologiske utviklingen gjør at dette ikke svarer seg lenger.
Her kan du se reportasje om Polarfront fra NRK Dagsrevyen i 1989:
Lenker
Saker om meteorologi på yr.no
- Inger-Lise debuterer med helgeværet
- Mette er ny tv-meteorolog
- Havstrømmer og gule badeender
- Hva smelter snøen fortest?
- Partikler i lufta
- Når kommer våren? Sjekk listen!
- Gislefoss på hoppkanten
- Siste reis for værskipet
- Feil temperatur i vinterferien?
- Gir stratosfæren kuldeperiode?
- Hvorfor varsles snø i millimeter?
Siste klimasaker på yr.no
- Det varmeste tiåret
- Kan sluke CO₂, men havet er «fullt»
- - Evig istid i vente
- Harde sammenstøt i København
- Vurderer å «jukse» med klimaet
- Urfolk kan redde klimaet
- Smelter isen i Antarktis?
- Desperat jakt på klimakur
- Rekordmye CO2 i lufta
- Usikker klimaforskning sikker nok?
- Om verden blir fire grader varmere…
Siste saker frå yr.no
Stor usikkerhet om påskeværet - Intens UV-stråling i påsken
- Lokalt skredvarsel må kjøpes
- Påskeføre under Birken
- Frem med smørklatten
- Mildvær endrer skredfaren
- Birkenvarsel 2010
- Værskifte på vei
- Isvirvelen lever fortsatt
- Kald vinter = kald vår
- – Rett og slett drittvær!
- Vestlandet tørster
- Kaldt vær utsetter pollensesongen
- Været er er snart «normalt» igjen
- Værdamene tar innpå
- Spør meteorologen! Ny sesong.
- Mette er ny tv-meteorolog
- Nå kommer vestaværet
- Meteoritt kan ha «landet» i Norge
- Tørreste vinter på over hundre år
Varmast-kaldast-våtast
| 21. mars kl 7 til 19 | |
|---|---|
| Kristiansand/Kjevik | 11,6 °C |
| Majavatn | -21,8 °C |
| Kise | 10,6 mm |
| 21. mars kl 19 til 22. mars kl 7 | |
| Nelaug | 7,2 °C |
| Sihcajavri | -27,6 °C |
| Tromsø | 8,4 mm |




