yr.no

Skriv stadnamn, f.eks. Kristiansand, Røst eller Beijing.   Avansert søk.
09.02.2010

Kaldt og fint helt til mars?

Barn på ski (Scanpix)

Forskere mener det kalde fine været kan vare lenge, kanskje helt til mars. Årsaken finner de mange tusen meter opp i luften.

Har DU tro på forskernes «langtidsvarsel»? Si din mening nederst på siden!

Siste nytt! Månedsvarsel gir forskerne støtte: Kalde uker i vente

Kulden har definitivt festet sitt grep om Norge disse dagene. Og det er nok mange som håper at godværet skal vare lenge, for neste uke går startskuddet for vinterferiene i Norge. Sist ut er Nordland og Tromsø, med ferie i uke 11, 9. - 13. mars.

Nå kommer forskere med en gladnyhet. De mener nemlig at ting som skjer i stratosfæren kan gi kaldt og fint vintervær i mange uker fremover.

Tarjei Breiteig (Foto: Privat)

Sannsynligheten for kaldt og fint vær i tiden fremover har økt, mener Tarjei Breiteig.

Foto: Privat

Noe skjedde i januar

Rundt midten av januar skjedde det noe i stratosfæren, forteller Tarjei Breiteig ved Bjerknessenteret. Det ble varmere og de typiske vestavindene ble svakere.

Etter rundt to uker kom det en respons på bakken. Det ble kaldt over hele landet.

– Vi merket det ved at vestavindene ble svekket her på bakken, akkurat som i stratosfæren. Vi fikk færre lavtrykk inn mot Skandinavia. I stedet har vi fått hyppigere innslag av østlige og nordlige vinder.

«Spår» lang kuldeperiode

Når endringer skjer i stratosfæren varer responsen på bakken gjerne i en til to måneder, forteller Breiteig. Dermed våger han å gi en indikasjon på hvordan vinterværet blir den neste tiden:

– Ut i fra statistikken kan vi si at det vil holde seg forholdsvis tørt og kaldt i Norge ut februar, kanskje også enda lengre.

Men statistikk kan som kjent skjule store variasjoner. Selv om sannsynligheten for fint vinter vær har økt, er usikkerheten stor.

Hva skjer?

Slik forklarer Breiteig sammenhengen mellom det som skjer på bakken og i stratosfæren:

  • Vind over høye fjell som Himalaya og Rocky Mountains lager «bølger» som merkes mange tusen meter opp.
  • Noen ganger rekker «bølgene» helt opp i stratosfæren, og sirkulasjonen her svekkes.
  • Hvis sirkulasjonen i stratosfæren bremses tilstrekkelig begynner «bølgene» å påvirke sirkulasjonen i lavere høyde.
  • Etter noen uker har påvirkningen forplantet seg helt ned til bakken.

Les på met.no: Om lagdeling av jordas atmosfære

– Dette er så usikkert at det grenser til å spå.

Kan gi bedre langtidsvarsler?

Sikre langtidsvarsler er noe som mange ønsker seg. Problemet er at været her i nord er mye mer kaotisk og uforutsigbart enn andre steder, som for eksempel i tropene.

Sammen med kollega Erik Kolstad ser Breiteig nå nærmere på muligheten for å bruke stratosfæren som grunnlag for nettopp langtidsvarsling.

– Siden det tar tid fra forandringer i stratosfæren forplanter seg til bakken, gir det potensiale for langtidsvarsling. Men det er usikkert hvor stort det egentlig er, fordi det er så mange andre ting som også påvirker.

– Interessant

Tor Helge Skaslien, regionleder ved Meteorologisk institutt, mener Breiteig og Kolstad sitt prosjekt høres interessant ut.

Han understreker at stratosfæren alltid blir tatt med når værvarslene lages.

– At forholdene i nedre del av stratosfæren påvirker været er det ingen tvil om. Men som Breiteig sier er det mange andre ting som påvirker, og over tid tar de kaotiske elementene i atmosfæren over.

Siste saker frå yr.no

Se flere søkeresultater Lukk
<stedsnavn> <Type> i <kommune>, <område>
<stedsnavn> <Type> i <kommune>, <område>
<stedsnavn> <Type> i <kommune>, <område>
<stedsnavn> <Type> i <kommune>, <område>
<stedsnavn> <Type> i <kommune>, <område>