Fremtidens ekstremvær

Rasmus Benestad - klimaforsker ved meteorologisk institutt.

Foto: met.no

Tørke i Indonesia.

Foto: STRINGER/INDONESIA/REUTERS

Skogbranner i Hellas.

Foto: ARIS MESSINIS/AFP

Varme og fuktighet gir mer lyn og torden.

Foto: Colourbox

Stormflo Geileberget.

Foto: Svein Folde

Overlevende etter syklonen Nargis.

Foto: KHIN MAUNG WIN/AFP

Syklonen Gonu.

Foto: MOHAMMED MAHJOUB/AFP

Flommer og ekstreme nedbørmengder ser, i følge klimaforsker Rasmus Benestad, ut til å komme oftere i fremtiden. Her forteller han mer om hvordan klimaendringene gjør været ekstremt.

Mer regn

Når jorden varmes opp, øker fordampningen over havene, som igjen setter fart på vannets kretsløp.

En økt fordampning vil i prinsipp gi enten høyere luftfuktighet eller mer skyer. Vanndamp er en kraftig drivhusgass, og kan derfor forsterke drivhuseffekten. Men luftfuktigheten vil nok ikke øke vesentlig, og vi forventer heller ikke en opphopning av skyer.

Derimot vil mye av overskuddet av den økte fordampningen forsvinne i form av mer nedbør.

Nedbøren blir ujevnt fordelt

Vannet i atmosfæren vil ikke være jevnt spredt ut over kloden, men vil ha en tendens til å 'klumpe seg opp', slik at enkelte steder får mer nedbør og andre mindre.

Høyere temperaturer i Tropene vil også gjøre slik at luften der får en større trang til å stige til værs. Det vil endre vindenes og regnets karakter. De tørre høytrykksområdene litt nord og syd for ekvator vil få mindre nedbør enn i dag, mens det vil bli mer nedbør ved høyere breddegrader.

• En naturlig konsekvens kan være økt utbredelse av skogbranner i de tørre områdene.
• Klimamodeller og statistikk viser at risikoen for store nedbørmengder vil øke ved en global oppvarming.

Varme og kulde

Videre vil økt temperatur gir mer hyppige forekomster av varmebølger, men man forventer også færre virkelig kalde dager. Statistisk sett, antyder analyser for en rekke norske steder en større effekt i endringer for kalde enn for varme dager.

• Erfaringsmessig kan man si at høyere temperaturer om sommeren med mer fuktighet kan - statistisk sett - øke sjansene for mer tordenvær.
• Varmere vintre vil også ha en betydning for snø i de strøk hvor temperaturen svinger rundt null.

Økt vannstand

En havnivåstigning vil ha betydning for kyststrøk og sårbarheten overfor stormflo. Men økt vannstand vil delvis kompenseres av landhevningen, som varierer fra landsdel til landsdel.

Mer eller mindre vind?

Når det gjelder stormer og lavtrykk, spriker modellene vesentlig mer enn for temperatur og nedbør.

Stort sett antyder modellene at fremtidens stormbaner vil trekke seg nærmere polene, men de globale klimamodellene er fremdeles for grove til å gi tilstrekkelig god beskrivelse av stormene. Noen modeller peker likevel mot økt risiko for større vindhastigheter, mens andre gir mindre vindstyrke i fremtiden.

Ikke til å spøke med

I andre verdensdeler er risikoen for værkatastrofer langt verre enn for Norge. Vi vet av erfaring at været ikke er til å spøke med, selv om uværet ikke nødvendigvis har en direkte forbindelse med klimaendringene.

Man vet ennå ikke om syklonen som traff Burma (Typhoon Nargis) eller hurricane Katarina kan knyttes opp mot den globale oppvarmingen, men en økt risiko for høyere orkanaktivitet er noe som må tas på alvor. Tørke og havnivåøkning vil ha katastrofale følger for de som blir berørt.

Vår plikt

Økt velstand og teknologisk fremgang har gitt oss nye muligheter, men medaljens bakside viser nå at utviklingen har gått på bekostning av miljø og rettferdig fordeling av jordas ressurser.

Ekstremvær er bare ett av flere symptomer på klimakrisen.

Det er en bred enighet blant forskere at klimakrisen er menneskeskapt, og det er derfor vår plikt som forvaltere av verdensarven å gå oss selv i sømmene.